Hopp til innhold

Dette går plastposekronene dine til: – Det er helt suverent

Det kryr av tapte teiner og garn på havbunnen. Nå går 37,5 millioner kroner fra kjøp av plastposer til å få ryddet opp i problemet.

Spøkelsesteiner i Stavanger

På kaien i Stavanger står det flere teiner som allerede er hentet opp, og flere skal det bli i løpet av denne dagen.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– De er rett og slett dødsmaskiner. Det dør dyr jevnt og trutt i de.

Ove Cornelius Olsen i selskapet Green-Bay sikter til teinene som aldri blir hentet opp fra havbunnen.

Han er på vei om bord i en båt og skal ut og rydde kysten utenfor Stavanger for gammelt fiskeutstyr.

På kaien står det allerede stablet teiner på teiner som er hentet opp.

– Noen steder på havets bunn står det lagvis med teiner og garn. I starten fanger de utrolig mye krabbe og hummer. Det lukter død av de før de gror til på bunnen. Det er mye elendighet.

Ove Cornelius Olsen, Green Bay

Ove Cornelius Olsen i Green-Bay sier det er en god følelse når de henter opp teiner med fisk og skalldyr som ennå lever som de kan slippe fri.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Hver eneste dag året rundt blir fisk og andre dyr offer for spøkelsesfiske.

Det betyr at fiskeredskapene som aldri kommer til overflaten igjen fortsetter å fiske langs havbunnen.

Havforskningsinstituttet og Green-Bay har forsket på og ryddet opp i tapte fiskeredskaper i sør og øst, og utvider nå til vest.

– Det er en kjempejobb, det er nyttig og en god følelse når du får opp teiner med levende fisk og skalldyr og kan slippe dem løs, sier Olsen.

Hentet opp 419 teiner

Prosjektet om spøkelsesfiske startet i 2019 og er finansiert av Handelens Miljøfond. Nå får de 37,5 millioner kroner til å fortsette med ryddingen og forskingen.

Og pengene kommer fra plastposene vi kjøper i butikkene.

– Det er helt suverent, det er en super finansiering for prosjektet, sier Olsen.

Nordmenns forbruk av plastposer i september viser at vi kjøper om lag 85 poser hvert år, ifølge Handelens Miljøfond.

De har støttet 736 prosjekter med inntektene de får fra kjøp av plastposer. Miljøfondets mål er å få ned kjøp og salg av plastposene.

Les også Plastposesalget stuper - og neste år kan posen bli enda dyrere

Sara Van De Graaf gadd ikke å kjøpe pose.

Olsen forteller at de har hentet opp 419 teiner i Stavanger på en og en halv uke.

– Det er omtrent likt på alle steder, om det er i Oslofjorden eller sørlandskysten. Det er teiner overalt.

Han kaller problemet for en evig runddans.

– Det kommer til å foregå i uendelig mange tiår før teinene går i stykker og råtner opp.

Spøkelsesteiner i Stavanger

I løpet av en og en halv uke har det blitt hentet opp 419 teiner fra kysten i Rogaland.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Ikke nok penger til å rydde Sør-Norge

Susanna Huneide Thorbjørnsen er enig med Olsen i at det er en ond sirkel. Hun er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Det er mye dyrere å rydde havbunnen enn å forhindre at redskapene havner der i det hele tatt. Forebyggende arbeid og å redusere tapt redskap er veldig viktig for å ikke holde på med dette inn i evigheten.

Forsker Susanna Huneide Thorbjørnsen mener det er problematisk at det mistes flere teiner enn det som plukkes opp på havbunnen.

Susanna Huneide Thorbjørnsen i Havforskningsinstituttet sier at å rydde langs havbunnen både er bra for klimaet og reduserer dødelighet i bestandene langs kysten.

Foto: Espen Bierud / NRK

Hun er veldig glad for at de nå har fått 37,5 millioner kroner til å fortsette ryddearbeidet.

Det er penger til å rydde opp veldig mange teiner, men det er ikke nok innsats til å rydde alt i Sør-Norge.

Prosjektet startet i Raet nasjonalpark i kommunene Arendal, Tvedestrand og Grimstad i Agder fylke.

Der har de beregnet at det ligger 10.000 tapte redskap på 200 kvadratkilometer.

Vi ser at det er mange som ikke bruker gode nok blåser som er flyteobjektet som skal ligge på overflaten. Her anbefaler vi massive fargesterke blåser, og ikke kanner med spylevæske for eksempel.

– Miljøkatastrofe

Daglig leder Cecilie Lind i Handelens Miljøfond mener det er viktig at det jobbes frem løsninger som fører til at det kan brukes mindre penger på å rydde teiner.

– Vi må også utvikle teiner og fiskevanene til folk slik at vi ikke mister så mange teiner i fremtiden. Derfor støtter vi også prosjekter som utvikler sporbart teineutstyr og teiner som inneholder mindre plast og som ikke spøkelsesfisker i fremtiden, sier hun.

Daglig leder i Handelens Miljøfond, Cecilie Lind

Cecilie Lind i Handelens Miljøfond.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

Hun mener det er en miljøkatastrofe i de områdene det er mye teiner.

– Hvis ingen tar de bort, blir de dessverre liggende og spøkelsesfiske i årevis. I tillegg er det et forsøplingsproblem at så mye plast blir liggende på havbunnen.