Her henger Hege (19) flere hundre meter over bakken

August 1997: Det er én av disse nydelige sommerdagene. Klokken er nesten åtte på kvelden, men det er fortsatt varmt og godt i været.

Innerst i Lysefjorden, på toppen av Kjerag, går 19 år gamle Hege Ringard mot kanten av stupet.

Det populære fjellet i Rogaland ruver 1000 meter over havet. Like høyt som tre Eiffeltårn stablet oppå hverandre.

19-åringen har tidligere hoppet base fra fjellet, men aldri to ganger samme dag. Uten særlig erfaring tar hun sats og kaster seg ut.

Det er et dårlig hopp.

– Jeg trodde jeg skulle dø, sier Ringard.

Skjermen snur seg og hun smeller rett inn i fjellveggen. «Dødsveggen» som mange omtaler den.

Med blod rennende fra hodet blir hun liggende helt usikret – flere hundre meter over bakken.

Så kommer nattemørket.

Fjellets «vaktmestere»

Når ulykker skjer i bratte fjell, er en sentral del av norsk beredskap kun tuftet på dugnad. Frivillige klatrere utsetter seg selv for stor risiko – for å redde folk i nød.

I dag er det 250 redningsklatrere fordelt på ti grupper over hele landet som er tilgjengelige når uhell skjer i fjellveggene.

– Ingen norske hjelpeorganisasjoner har den kompetansen vi har, sier Ture Bjørgen (63).

Bjørgen er utdannet geolog og har klatret i snart 40 år. Han er én av de mange frivillige klatrere som helt uten lønn tilbyr sin sikkerhet til folk i fjellet.

Gruppas første store redningsaksjon var i 1997.

Innerst i Lysefjorden gjør Hege Ringard et hopp som kunne kostet henne livet.

Ringard hoppet uten hjelm. Hun har fått en sprekk i hodeskallen og hun verker i kne og ankler. Den ene ankelen virker helt ødelagt.

Etter å ha klamret seg til fjellveggen i ti timer kommer redningen. Redningshelikopteret har ikke sjans til å redde henne og frivillige klatrere drister deg ned fjellveggen.

Før denne dramatikken hadde gruppa kun hentet ut én omkommet og én sau, fra de bratte fjellene i Ryfylke.

– Vi firte oss ned 1000 meter – en kilometer – med fjell. Med Hege som var skadet. Omgivelsene var veldig dramatiske og hendelsen gjorde sterkt inntrykk på oss, sier Bjørgen.

Natten alene på den lille fjellhylla er over. Klatrerne får henne trygt ned på bakken.

– Det var helt fantastisk å endelig bli reddet. Helt overveldende, sier Ringard.

Aktiviteten i fjellet øker

Fjellene i Ryfylke er blant verdens mest populære fjell å klatre i – eller å hoppe fra.

Hittil har Rogaland Alpine Redningsgruppe (RAR) gjennomført over hundre aksjoner under stupbratte forhold.

Det startet med en kompisgjeng ivrige fjellklatrere som sammen laget sin egen beredskapsgruppe for å hjelpe hverandre. Gruppa ble opprettet av klatrere for klatrere.

Klatrerne har en kompetanse som gjør at de kan hjelpe, hvor andre ikke kommer til.

Nå har de hjulpet folk i nød i over to tiår.

Litt spøkefullt omtaler de spesialtrente klatrerne seg nå for fjellets «vaktmestere».

– Det er ikke bare fjellklatrere i fjellet, det er turgåere og basehoppere. Det er også folk som ikke lenger ønsker å leve. Og de ligger ofte svært utilgjengelig til, sier Bjørgen.

Bjørgen forteller at han og de andre i gruppa gjør dette fordi de syns det er verdifullt med dugnad. Selv ønsker han å bidra med noe – uten at det skal handle om lønn og eller være et mas om penger.

Nå har den erfarne klatreren skrevet bok om beredskapen i fjell-Norge.

Det spesielle møtet med Ringard for over tjue år siden er én av historiene som omtales i boken «På død og liv».

I dag er Hege Ringard 40 år og evig takknemlig over innsatsen til klatrerne, som den gang ofret egen sikkerhet, for å redde henne ned frafjellet.

– Jeg har stor respekt for disse klatrerne og det de må tåle. De er helt rå, sier hun.

Se TV-reportasjen her:

•