Hopp til innhold

Øya uten adresser

På Utsira har ingen av husene en skikkelig veiadresse – på landsbasis gjelder dette 16 prosent av alle hus og bygninger. Dette kan gjøre det vanskelig for ambulanse og brannvesen å nå fram i tide.

Utsira

Øykommunen Utsira utenfor Haugesund er Norges minste, målt i folketall. Det vil derfor ikke ta lang tid før alle husene og bygningene på øya har en skikkelig veiadresse.

Foto: Dorrit Kyed

– Det som er dumt med statistikk og små kommuner, er at Utsira enten havner på topp eller på bunn, sier assisterende rådmann Arnstein Eek.

Og på denne statistikken er Utsira på bunn. Landets minste kommune med 206 innbyggere har nemlig ingen skikkelige veiadresser. Dette liker ikke Kartverket. De har pålagt alle norske kommuner om å lage veiadresser til alle sine hus, hytter og bygninger innen 2015.

Grunnen er sikkerhet og beredskap.

– Ambulansen har ofte bare noen minutter på seg. Det er derfor viktig å lage et logisk system som ikke bare ser fornuftig ut for lokalbefolkningen, sier Steinar Wergeland, sjef for Kartverket i Rogaland, som påpeker at ambulansepersonell ved flere anledninger har påpekt at adresser redder liv.

To millioner adresser

84 prosent av de 2.372.795 adressene i Norge har en veiadresse (se fakta). 16 prosent har det ikke, og er derfor ekstra utsatt hvis de skulle trenge hjelp fra ambulanse, politi eller brannvesen.

Utsira har altså ingen, men den vesle øykommunen er i full sving med å få adresser til alle.

– Vi er i gang med det, og har og bestemt hva de tolv veiene skal hete, så jeg tror nok at vi i løpet av året vil være på topp på statistikken med 100 prosent veiadresser, sier assisterende rådmann Eek.

– Viktig med hytteadresse

Ifølge Wergeland hos Kartverket er først og fremst hyttekommuner som sliter med å oppfylle kravet. I Rogaland har kommuner som Finnøy, Sokndal, Suldal og Bjerkreim veiadresser på rundt halvparten av bygningene sine.

– Det er vanskelig å få veiadresser til hytter og fritidsboliger, for det er ikke noe entydig veisystem fram til hytta. Du må ofte gå på stier for å komme fram, sier han.

Ifølge Wergeland er det viktig at nødetatene også enkelt finner fram til hytter.

– Vi oppholder oss mer og mer på fritidseiendommene, og det har vært en tendens til at folk skader seg mer der, sier han.

«Kleppas vei»

Men det er ikke bare-bare å finne navn til veier og stier. Innbyggerne bør få et ord med i laget – dessuten er det ikke alt som blir godkjent av Kartverket.

– Men det har gått overraskende greit. Folk var veldig aktive under høringsrunden i fjor og vi fikk inn mange gode forslag – mange spenstige forslag også, sier Eek på Utsira.

Det spenstigste er «Magnhild Meltveit Kleppas vei», oppkalt etter mangeårig Senterparti-politiker og fylkesmann i Rogaland.

– Hun skal selvsagt få invitasjon til å åpne den veien, sier Eek.