Kartverket oppdaterer sjøkartene hver 14. dag, og sier mangelfull informasjon om
undervannskabler, luftspenn over seilingsleder, moloer og oppdrettsanlegg representerer en risiko for sjøfarende.
Det er spesielt småkommuner med manglende ressurser som svikter i innrapporteringen.
Kjørte inn i oppdrettsanlegg
Kartverket er offisiell sjøkartmyndighet, men har ikke nok ressurser til å kontakte hver enkelt kystkommune for oppdatert informasjon. Derfor er det viktig at kommunene selv rapporterer inn.
Foto: Marita Andersen / NRKProduksjonsdirektør Njål Abrahamsen i Statens kartverk sier at selv om det i de fleste tilfellene går bra, er det viktig at sjøkartene er oppdaterte.
– I fjor var det et eksempel i media om en person som hadde kjørt rett inn i et oppdrettsanlegg som var blitt flyttet, fordi dette ikke hadde blitt meldt til oss. Vedkommende hadde ingen muligheten til å finne ut av dette før han stod midt i merdene, forteller Abrahamsen.
Fritidsbåter mest utsatt
Abrahamsen forteller at det er spesielt småbåter som får problemer når kartene ikke er oppdatert.
– De setter gjerne såkalte waypoints på GPS før de for eksempel går ned i byssa for å lage mat. Plutselig kjører de rett inn i et oppdrettsanlegg, fordi det ikke var merket av på kartet, sier han.
Kommunene må selv ta ansvar
Kartverket er offisiell sjøkartmyndighet, men har ikke nok ressurser til å kontakte hver enkelt kystkommune for oppdatert informasjon.
Derfor er det viktig at kommunene selv rapporterer inn.
– Det foregår mye i kystsonen som ikke blir rapportert. Ikke av uvilje, men kanskje fordi man ikke er klar over hvem som har ansvaret for å rapportere og fordi man i noen kommuner mangler resurser, sier Abrahamsen.
Kollektivt ansvar
Kommunikasjonsdirektør i Kystverket, Solveig Moe Frøland støtter oppfordringen til kartverket. Videre oppfordrer hun alle som ferdes på sjøen til å melde ifra til kystverkets døgnbemannede varseltjeneste om alle uregelmessigheter ute på sjøen.
– Det er naturligvis særdeles viktig at kartene er oppdatert, sier Frøland.
