NRK Meny
Normal

Nynorsk gir færre treff på nettet

Mange bedrifter våger ikke bruke nynorsk når de presenterer seg på nettet. De frykter at målformen gir færre besøk fra potensielle kunder.

Magne Wiggo Høyland (t.v.) og Jan Egil Willhelmsen (t.h.)

Magne Wiggo Høyland (til venstre) vil ha nynorsk, mens Jan Egil Wilhelmsen har valgt bokmål i navnet på bedriften sin.

Foto: Håvard Tanche-Knutsen Larsen / NRK

– Jeg tror det henger sammen med en del gamle fordommer om at det ikke er seriøst nok å kalle det skule. Det er litt mer seriøst om du kaller det skole.

Det sier lederen i Rogaland mållag, Magne Wiggo Høyland. Han har nettopp søkt på nettet og ikke funnet en eneste trafikkskule i nynorskkommunen han bor i. Derimot har Time kommune på Jæren en lang rekke trafikkskoler.

Les også: Departementet hans er best på nynorsk

Les også:

På Jæren sier de skule, men på nettet heter det skole. Søker du på trafikkskole på Google får du 826.000 treff, bytter du ut o'en med en u, havner du kun på 58.600 treff.

Mållaget frykter at flere bedrifter velger bort nynorsken fordi ord på denne målformen gir færre treff i søkemotorer på internett.

Dårlig samvittighet i markedsføringsbransjen

Daglig leder i Bryne bil & MC skole, Jan Egil Wilhelmsen sier valget av målform var helt tilfeldig.

– Det har jeg ikke tenkt over, men jeg tror nok jeg har sett på de andre som har startet før meg at det står skole på samtlige biler. Da ble det skole på min og. Så kan jeg legge litt av skylden på reklamebyrået som laget logoen for meg. Da jeg fikk presentert den, sto det skole. Jeg kjøpte den logoen, sier Wilhelmsen.

Nynorsk

Mange bedrifter våger ikke bruke nynorsk når de persenterer seg på nettet. De frykter at målformen gir færre besøk fra potensielle kunder.

Foto: NRK

– Vi som jobber i markedsføringsbransjen har jo selvfølgelig en utfordring knyttet til å være enda flinkere til å bruke nynorsk. Jeg kan gjerne ta litt selvkritikk på vegne av bransjen i forhold til det.

Det sier Morten Helliesen. Han har jobbet med markedsføring i Stavanger i over 20 år, og er daglig leder i kommunikasjonsselskapet Kolon. Han synes nynorsk er flott, men forstår at flere bedrifter foretrekker bokmål, særlig der det er mange om beinet.

Les også: Jaktar finalistar til kåringa av den mest sexy nynorskbrukaren

Les også: Halvorsen fjernar ikkje eigen karakter i sidemål

– Jeg regner med at de som skal orientere seg i tilbudet av trafikkskoler bruker for eksempel Google og søker på nettet. Da kan det være viktig om du kaller deg trafikkskule eller trafikkskole. Du risikerer å komme ganske langt ned på Google sine treff hvis du velger et målføre som er i hermetegn «feil», sier Helliesen.

– Nynorsk selger

– Jeg bruker nynorsk på nettsiden. For meg har nynorsk solgt alt fra bøker til mailer og alt.

Heine Grov, også kjent som Jærkokken, jobber som frilanskokk og har gitt ut flere kokebøker på nynorsk. Nynorskbruken er konsekvent. Det får bedriften til å skille seg ut, forteller han.

Heine Grov

Heine Grov, også kjent som Jærkokken, bruker nynorsk når han presenterer seg på nettet.

Foto: Håvard Tanche-Knutsen Larsen / NRK

– Det handler om identitet. Time er en nynorskkommune, og jeg forstår ikke hvorfor ikke flere lokale bedrifter bruker nynorsk i sin markedsføring, sier Grov.

Magne Wiggo Høyland i mållaget håper flere gjør som Jærkokken og mener flere kan tjene på det. Bedriftene må bli flinkere til å bruka nynorsk.

– Nynorsk er et mye rikere språk. Jeg tror bedriftene vil bli lagt mye mer merke til om de bruker nynorsk. et stemmer mye bedre med det som er dialekten, sier Høyland.