– Det er voksne pasienter av begge kjønn, og ulik alder.
Det sier seksjonsoverlege Børge Gjøse ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).
Siden nyttår har helsemyndighetene i Norge registrert en oppsving av den sjeldne, livstruende varianten av gruppe A-streptokokker.
SUS har så langt i år hatt ti tilfeller av den alvorlige bakterieinfeksjonen.
– Det er pasienter med underliggende årsaker og et dårlig immunforsvar, men også friske, sier Gjøse.
Noen få av disse døde som følge av infeksjonen. SUS ønsker ikke å gå ut med et spesifikt antall døde.
SUS: Svært alvorlig
Gjøse sier sykdommen er dramatisk, og behandlingen er krevende for sykehuset.
– Det er pasienter som trenger komplisert behandling over lang tid på sykehuset. Flere avdelinger er involvert i behandlingen, både infeksjon-, intensiv- og plastikkirurgisk avdeling.
Smittevernoverlege Lars Kåre Kleppe ved SUS sier at forekomsten kan variere noe mellom forskjellige regioner, med lokale opphopinger av tilfeller, slik som nå.
Han bekrefter likevel at det er en spesiell situasjon.
– Det er en forhøyet forekomst her i Rogaland, men også i landet for øvrig. Det er anerkjent på nasjonalt nivå.
Behandlingen er intravenøs antibiotika og operasjon for å fjerne infisert hud.
Sykdommen har en høy dødelighet på mellom 20–40 prosent.
FHI: – Kom på radaren i vinter
En økning i antall alvorlige streptokokkinfeksjoner kom på radaren til Folkehelseinstituttet (FHI) i desember, da flere land i Europa opplevde en oppblomstring av infeksjoner hos barn under ti år. Men i Norge uteble en tydelig økning.
I Danmark døde minst 35 mennesker mellom desember i fjor og mars av invasiv streptokokkinfeksjon, meldte danske TV 2.
Og etter nyttår ble flere og flere tilfeller registrert i Norge også, og da spesielt blant barn under ti år.
Men også blant voksne og eldre merket helsevesenet en økning av alvorlige streptokokkinfeksjoner.
– Forekomsten av infeksjonssykdommer har vært lavere under pandemien, og immunforsvaret har ikke fått trent seg like godt på å bekjempe infeksjoner. Det kan ha ført til lavere immunitet i befolkningen mot noen smittestoffer, sier lege Yngvild E. Bentdal ved FHI.
Ser vi på det totale antallet, ser vi at vinteren og våren 2023 skiller seg ut:
Etter en smittetopp i mars, er trenden fallende for de aller fleste aldersgruppene. Unntaket er barn i alderen fem til ni år, som fortsatt ligger høyere enn i tidligere sesonger.
Her er det også verdt å merke seg at det er snakk om få tilfeller.
Er det noen som er spesielt utsatt for den alvorlige bakterieinfeksjonen? Bentdal ved FHI ser at det er flest eldre som blir smittet.
– Men alle aldersgrupper kan rammes. I vinter har det vært høyest forekomst hos barn under fire år og de over 70 år. Personer med immunsvikt vil kunne ha økt risiko, sier Bentdal.
– Fortsatt veldig sjeldent
Infeksjoner av det som kalles gruppe A-streptokokker gir vanligvis mild sykdom, som halsbetennelse, ørebetennelse, brennkopper eller skarlagensfeber.
Men i sjeldne tilfeller kan bakterien gi livstruende sykdom som blodforgiftning og hjernehinnebetennelse.
Bakterien kan også gi hissig infeksjon i hud og muskler. Derfor er den også kjent som en «kjøttetende bakterie», som legene kaller nekrotiserende fasciitt.
Smittevernoverlege Lars Kåre Kleppe ved SUS påpeker at det fortsatt er svært, svært få tilfeller, sammenlignet med det samlede antall infeksjoner som innlegges på sykehuset normalt.
– Men når det kommer inn en pasient med en så alvorlig sykdom, så setter vi i gang med aggressiv behandling.
Men det å ha denne typen bakterier i luftveiene sine er ikke en uvanlig ting.
– Det vanligste er at du ikke får en infeksjon i det hele tatt, eller at du får en mild luftveisinfeksjon som kan kreve antibiotikabehandling og kontakt med helsevesenet. Men det er ytterst få tilfeller som utvikler seg til en alvorlig infeksjon.
Sterke smerter blant symptomene
Hovedsymptomet er sterke smerter i huden og feber. I tillegg oppstår en dårlig allmenntilstand. Noen ganger er hudområdet rødt og betent, men ikke alltid.
Du kan bli smittet via luftveiene med dråpesmitte og kontakt, både direkte og indirekte. Hudinfeksjon smitter også ved direkte og indirekte kontakt.
Ved rask oppstart av behandling på sykehus er prognosen som oftest god.
– Effektive smitteverntiltak er håndvask, å ikke hoste direkte på andre og å holde seg hjemme når man er syk. Ved god tildekking av sår kan du unngå overføring av streptokokker ved hudinfeksjon som for eksempel brennkopper, sier FHI-lege Bentdal.