Fylkesmann, kjære haugesundere og venner av Haugesund!
Vi har nettopp lagt bak oss et år der byen vår for alvor begynte å spise kirsebær med de store på fotballbanen. FK Haugesund har gitt oss mange store idrettsopplevelser i løpet av sesongen, og det at bronsemedaljen i Tippeligaen for første gang havnet i vår by, er en aldri så liten historisk begivenhet. Det er også en begivenhet som viser oss noen viktige sider ved det å utvikle hele samfunnet vårt.
Helt frem til 1993 var det aller viktigste for våre tre store og veldrevne fotballklubber å være «best i by’n». Det året etablerte Haugar og Djerv 1919 en felles elitesatsing gjennom FK Haugesund. Ambisjonene ble styrket. Vi ville opp i toppskiktet av norsk fotball. Vi var mange som ble skuffet da den tredje klubben, Vard, valgte å stå utenfor i begynnelsen, men nå er byens fotballmiljø samlet, og klubben er den tredje beste i landet. Samarbeid og felles tydelig strategi gir resultater.
Eventyret FK Haugesund illustrerer også noe annet. Det er ikke bare byens fotballklubber som har samlet kreftene. FK Haugesund har også et tett samarbeid med andre breddeidrettslag i hele storregionen rundt Haugesund. Klubben har blitt en regional aktør som bidrar til å gi regionen vår stolthet og felles identitet. Kanskje er dette vel så viktig som at antallet treff på søkeordet «Haugesund» på Google har økt kraftig som følge av FK Haugesunds suksess.
Det var en svært bred enighet i bystyret om at sportslig suksess på fotballbanen måtte føre til at noe ble gjort også med gamle Haugesund stadion. Prosessen som har ført fram til at vi i 2013 ikke bare kunne ta i bruk ett, men to nye stadionanlegg, illustrerer også godt hvordan vi bør tenke om vi skal få til noe i byen og regionen.
Den første «stadionprosessen» på slutten av 1990-tallet var preget av at ganske mange innen idrettsbevegelsen tok det for gitt at det var kommunen som skulle bygge et nytt stadionanlegg. En slik investering ville ha måttet konkurrere om midlene med kommunale kjerneoppgaver som skoler, barnehager og eldreinstitusjoner. Denne prosessen endte da også med et lite framtidsrettet vedtak om et oppgradert kombinert fotball- og friidrettsanlegg uten noen realistisk finansiering. Det ble bråstopp nummer en.
Den neste prosessen fikk på mange måter en motsatt utfordring. Nå skulle kommunen kun stille med arealer nord for Djupaskarsvegen. Det ble etablert et utviklingsselskap som i sin helhet var eid av idretten selv. Heller ikke denne gangen fikk man finansieringen på plass. Det ble bråstopp nummer to.
Nå står det et flunkende nytt og moderne friidrettsstadion ved Røyrvatnet, og Haugesund er allerede tildelt NM i friidrett i 2015. De tunge investeringene på Haugesund Stadion er gjennomført på rekordtid av et eget selskap som eies av FK Haugesund AS med 60 % og Haugesund kommune med 40 %. Samarbeidet er regulert gjennom klare og tydelige avtaler. Vi har ingen konflikter. Økonomien er håndterlig både for klubben og kommunen. Vi er blitt eksempel til etterfølgelse i hele Norge. Vi unngikk bråstopp nummer tre fordi vi fikk til et både fruktbart og forutsigbart samarbeid basert på gjensidig tillit og avklarte forventninger til hverandre.
Disse erfaringene er, som sagt, overførbare til andre arenaer enn de som forbindes med idrett. Torsdag 19. desember ble det gjennomført en høytidelighet på Tysværtunet som kommer til å få stor betydning for regionen vår i årene som kommer. Da ble vårt interkommunale region- og næringsutviklingsselskap utvidet på eiersiden til å omfatte alle de ti kommunene fra Utsira i vest til Sauda og Suldal i øst i tillegg til Rogaland fylkeskommune. Det var visjonen da Bokn, Haugesund og Tysvær startet selskaper sammen med fylkeskommunen for mer enn ti år siden. Det har tatt tid å samle regionen på denne måten, men nå er vi der. Det vil gi oss styrke når vi skal gripe de mulighetene og takle de utfordringene som en stadig hurtigere samfunnsutvikling gir oss.
Haugesundregionen er på mange måter den annerledes regionen. Det har opp gjennom historien alltid gitt oss noen særskilte utfordringer sammenlignet med naboer i sør og nord. Vi må alltid være ekstra strategiske og yte ekstra mye for å få vår del av storsamfunnets ressurser. Selv i Fylkesmannens nærvær tør jeg å peke på den aller viktigste årsaken. Mens fylket i svært mange tilfeller er å betrakte som en naturlig region rundt en fylkeshovedstad, er situasjonen det motsatte hos oss. En haugesunder vil ikke være en innbygger i utkanten av Stavangerregionen. En sveibu vil ikke være i utkanten av Bergensregionen. Hos oss er fylkesgrensa det viktigste historiske hinderet for å bygge en sterk samlet region mellom Boknafjorden og Bjørnefjorden. Derfor har vi også noen konstruksjoner innenfor statlig forvaltning som er unike i norsk sammenheng.
Haugaland og Sunnhordland politidistrikt er det eneste som omfatter deler av to fylker. Helse Fonna er det eneste helseforetaket som gjør det samme. Inntil nylig var det samme også tilfellet for Høgskolen Stord/Haugesund. Enhetene føles naturlige for oss som bor her, men fra hovedstaden, og til og med fra de to fylkeshovedstedene, virker de litt rare. Dette bidrar til at vi må føre en kontinuerlig kamp mot avskalling, deling og filialisering.
Organisk sett er ikke Rogaland og Hordaland to fylker, men tre. Vi er byen og regionen i midten, og det skal vi også være når bergensere og siddiser forhåpentligvis får fastlandsforbindelse mot Haugesund rundt midten av 2020-tallet. Da må vi klare å tenke strategisk sammen. Da må vi identifisere motkreftene. Da må vi finne alliansepartnere. Da må vi se mulighetene og gjøre noe med dem!
I en så stor forsamling som denne er det helt sikkert ulike grader av tilfredshet med resultatet av høstens stortingsvalg. I tråd med tradisjonen skal ordføreren også i år la de partipolitiske uenighetene ligge. Jeg er imidlertid helt sikker på at vi er hjertens enige om en ting. Vi kan glede oss over en historisk sterk representasjon i landets nasjonalforsamling! Arve Kambe, Sveinung Stensland og Øyvind Halleraker fra Høyre, Hege Haukeland Liadal og Magne Rommetveit fra Arbeiderpartiet, Bente Thorsen og Helge Thorheim fra Fremskrittspartiet og Geir Toskedal fra Kristelig Folkeparti skal være våre talspersoner i nasjonalforsamlingen i årene som kommer. Dersom vi gir dem saker å arbeide med og de klarer å samarbeide på tvers av partigrensene, har vi aldri hatt et bedre utgangspunkt for å få innflytelse enn nå.
Det er også fantastisk lovende at sju av atten regjeringsmedlemmer, inklusive statsministeren selv, enten har bostedsadresse eller røtter i ett av de fire vestlandsfylkene. Også i politikken er det jo slik at perspektiv bestemmes av blant annet ståsted. Både utfordringer og muligheter fortoner seg litt annerledes om man har ståsted i Haugesund enn om man er oppvokst på Kongsvinger.
Høsten 2013 passerte byen vår 36.000 innbyggere. Vi forventer at veksten fortsetter også i årene som kommer. Næringslivet vårt går svært godt, og vi begynner å merke at innbyggere fra vår naboregion i sør begynner å vurdere Haugesundregionen som et interessant alternativt bosted. Det betyr at vi også må rigge oss for en enda sterkere vekst når fjordkryssingene nord og sør for oss står klare. Vekst er positivt, og en mye bedre situasjon å være i enn den stagnasjonsperioden som byen opplevde for noen tiår siden. Likevel må vi ikke lukke øynene for at også vekst har sine utfordringer, for nye innbyggere krever mer tjenester og ny infrastruktur.
Haugesund kommune er en av landets aller mest effektive kommuner om vi ser på hvor stor del av budsjettet som brukes til administrasjon. Vi er faktisk nummer tjue av landets 428 kommuner. Vi får gode tilbakemeldinger fra innbyggerne på de tjenestene vi leverer. Vi ble kåret til årets servicekommune i Rogaland i 2013. Likevel er vi nødt til å ha fokus på hvordan vi skal styrke kommuneøkonomien for å møte de utfordringene vi vet ligger foran oss. Da må vi våge å utfordre etablerte arbeidsmåter og tørre å tenke nytt.
Jeg synes kommunens renholdsavdeling er et fantastisk godt eksempel på hvordan det går an å utvikle en virksomhet gjennom god ledelse og involvering av medarbeiderne. De har klart å få ned sykefraværet fra rekordhøye 23,35 % i mars 2011 til 5,4 % i oktober 2013. Når vi i tillegg vet at avdelingen representerer tolv nasjoner og medarbeiderne har en gjennomsnittsalder på 50 år, er dette intet mindre enn imponerende. Det de har fått til, må brukes som eksempel i alle de andre gode prosessene som nå pågår i kommunen under rådmannens kyndige ledelse.
Vi vet at vi vil få store nye oppgaver i tiden som kommer. Samhandlingsreformen er for Haugesunds del underfinansiert med bortimot ti millioner kroner. Antall brukere av rettighetsfestede ytelser fortsetter å øke. Vi vil i løpet av de nærmeste årene få behov for et betydelig antall nye barnehageplasser og elevplasser i grunnskolen. Dette krever både økte driftsrammer og investering i ny infrastruktur.
Innenfor barnehageområdet har bystyret bestem at Solandsbakken barnehage skal utvides fra tre til sju avdelinger. Eksisterende Sagatun barnehage skal erstattes men en ny fireavdelings barnehage på eksisterende tomt. I tillegg arbeider administrasjonen med å kartlegge flere mulige tomter for nye barnehager i sentrum og nordre bydel i årene som kommer.
I 2013 har bystyret også oppdatert skolebruksplanen. Det er lagt på plass en fremtidig struktur som innebærer at Hauge og Såredalen skoler over tid endres til å bli rene barneskoler i stedet for kombinerte barne- og ungdomsskoler. Det skal bygges ny ungdomsskole i nordre bydel. Når dette står ferdig, skal Haraldsvang skole tømmes og enten totalrehabiliteres eller erstattes med et nybygg. Dette er nødvendige investeringer både for å holde tritt med elevtallsutviklingen og for å gi alle byens barn og unge tjenlige og moderne undervisningslokaler.
I 2013 kunne vi feire et interessant tiårsjubileum i regionen vår. 30. april 2003 åpnet Ryanair sin rute mellom Haugesund og London, og noen måneder senere kunne vi ta i bruk rullebaneforlengelsen på 400 meter. Passasjerutviklingen ved flyplassen har siden vært formidabel. I 2003 reiste det 376.000 passasjerer over Haugesund Lufthavn Karmøy, hvorav 44.000 til og fra utlandet. I 2013 var det totale passasjertallet steget til ca. 700.000, hvorav 250.000 reiste til eller fra en utenlandsdestinasjon. Denne utviklingen har i årene etter 2003 muliggjort en suksessrik ny satsing på Haugesund og Haugalandet som reiselivsdestinasjon. Like viktig er det trolig at det har økt attraktiviteten til regionen. Næringslivet trenger gode flyforbindelser. Unge mennesker som flytter hit, ser på kort vei til utlandet som et viktig, for ikke å si selvfølgelig krav.
Haugesund International Airport er født, og den må utvikles videre. Det pågår nå gode prosesser i nær dialog med eieren Avinor om hvordan vi i fellesskap skal utvikle flyplassen også etter 2018, når den gjeldende avtalen utløper.
Det føles litt uvant å stå i bystyresalen og snakke om kommunestruktur uten å være den som har satt saken på agendaen. Nå er situasjonen blitt slik. Bystyret vedtok i juni 2013 å invitere de øvrige kommunene i regionen til å starte en dialog for å kartlegge fordeler og ulemper ved en ny kommunestruktur. Senere har temaet blitt en sentral del av Regjeringen Solbergs politiske plattform, og det er positive signaler fra samtlige partier på Stortinget i forhold til å bli med på en prosess for å endre dagens kommunestruktur.
Personlig er jeg fortsatt overbevist om at tiden er overmoden for å gjøre endringer. Vi har fortsatt i hovedtrekk den samme strukturen som i 1965, sist det var en større kommunereform i Norge. Den gangen var innføringen av ungdomsskolen en viktig driver for de endringene som ble gjort. Antallet kommuner hadde økt fra 392 i 1837, det året lokalt selvstyre ble innført i Norge, til 747 i 1930. Veldig mange var svært små og hadde grenser som ikke gjenspeilet at person- og varetransport var flyttet fra sjø til vei. Disse kommunene var ikke i stand til å drive niårig grunnskole på en forsvarlig måte, og de slet også med å utvikle andre tjenesteområder.
I dag, nesten 50 år etter siste store reform, har vi fortsatt 428 kommuner, altså betydelig flere enn i starten. Oppgavene har vokst, og sammenhengende byområder strekker seg inn i flere kommuner, slik tilfellet også er her i Haugesundregionen. I tillegg ligger det regionale nivået, fylkeskommunen, på sotteseng etter at staten overtok ansvaret for sykehusene for tolv år siden.
Vi kommer neppe til å spare penger på å endre kommunestrukturen, men vi kommer helt sikkert til å bruke dem mer fornuftig. De aller fleste kommuner har denne høsten rapportert om stram økonomi og kutt i forbindelse med budsjettarbeidet. Samhandlingsreformen har, som nevnt, blitt svært dyr for mange. Demografiske endringer betyr likevel enda mer. Vekstkommuner, som Haugesund, får behov for nye investeringer. Fraflyttingskommuner får færre skattebetalere i en situasjon der antallet eldre øker. Svaret på endringer er aldri status quo, heller ikke når det gjelder kommunestruktur. I tillegg må vi ha oppmerksomheten rettet mot bedre arealpolitikk og mulige nye oppgaver som kan flyttes fra fylkeskommunen. Hvorfor skal videregående skoler og kollektivtrafikk i Haugesundregionen styres fra kontorer i Bergen og Stavanger når vi utmerket godt kunne gjort jobben selv under lokal demokratisk kontroll?
Stortingsvalget i 2013 gav oss også en annen tverrpolitisk glede i tillegg til historisk god lokal representasjon. Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne steg kraftig. Det er trolig flere årsaker til dette, men hos oss lokalt tror jeg flere av tiltakene vi iverksatte i forbindelse med stemmerettsjubileet gav positiv effekt. Våre valgfunksjonærer tok blant annet imot forhåndsstemmer ved samtlige av byens videregående skoler for aller første gang, et tiltak som ble svært godt mottatt og vil bli gjentatt ved kommende valg. Vi valgte å legge ressurser i stemmerettsjubileet, og vi maktet å sette fokus på betydningen av et levende folkestyre.
Dette vil bli videreført nå i 2014 når vi skal ta fatt på selve det store Grunnlovsjubileet. Det er den samme komiteen under ledelse av varaordføreren som vil lede også dette arbeidet, og det er allerede planlagt en rekke store og små arrangementer gjennom året.
Selve høydepunktet blir makeringen i tilknytning til landets riksmonument Haraldshaugen 7. juni. Det blir en del av det nasjonale programmet for Grunnlovsjubileet, og Stortingspresident Olemic Thommesen har allerede bekreftet sin deltakelse. Vi håper at markeringen skal bli en skikkelig folkefest for menneskene i Rogaland og Sunnhordland der vi kan få satt et grundig fokus på folkestyrets utvikling fra 1814 til i dag og i årene som kommer.
Når vi møtes igjen om ett år, håper jeg at jeg kan fortelle om de vedtakene som da er fattet om ny kommuneplan, ny sentrumsplan og ny regional plan, samt fremdriften i viktige infrastrukturprosjekter i byen og regionen. Mye av bystyret fokus i 2014 kommer til å være på disse sakene, og de henger sammen. Haugesund kommune skal, som alltid, aksle ledertrøya når regionen skal utvikles, ikke i konflikt, men i samspill med andre. Vi må stadig gjenta følgende mantra: En sterk region trenger et sterkt regionsenter, og et sterkt regionsenter trenger en sterk region. Derfor er planlegging av fremtidens Haugesund kommune og Haugesund sentrum viktig for langt flere enn de vel 36.000 menneskene som bor innenfor dagens trange bygrenser. Skal Haugesund være et tjenlig sentrum for regionen, må det også være lett å komme inn og ut av byen. Derfor må vi ha bedre veier inn og ut av byen, og derfor hevder vi med styrke at en ombygging av Karmsundgata ikke er et «Haugesundsprosjekt» men et regionprosjekt.
Det er en gang blitt hevdet at definisjonen på en politiker er «en person som når han ser lys i enden av tunnelen, roper på mer tunnel». Det stemmer. Når vi driver med politikk, er vi aldri i mål. Det kommer alltid nye oppgaver. Stavangerhøvdingen Arne Rettedal sa noe mer om politikere: «Vi er alle politikere. Noen av oss er i tillegg folkevalgte». Også det er riktig. Vi er alle opptatt av å ta fatt på nye oppgaver når vi har løst andre. Vi må alltid være i bevegelse. «Det er alltid nødvendig å segle», som 80-årsjubilanten Kolbein Falkeid uttrykker det.
Bronsemedaljen til FK Haugesund er alt blitt historie. De må sette seg nye mål. En dag skal seriegullet hit! Det er mulig om strategien og dyktigheten er til stede og byen og regionen heier dem fram! Slik er det også med byen og regionen. Vi har vunnet seirer og nytt fruktene av dem. Vi har også gått på noen nederlag. Så må vi videre mot nye mål. Det klarer vi aller best om vi som bor mellom Boknafjorden og Bjørnefjorden står sammen. Da er fremtiden vår. Ikke gjennom krig med Bergen og Stavanger, men i samspill til beste for hele Vestlandet og hele Norge!
Det er en stor glede å kunne ønske alle haugesundere og venner av Haugesund et riktig godt nytt år!