Hopp til innhold

Avslører blodets hemmeligheter

Med ny teknologi har forskerne funnet ørsmå spor fra kreftceller i blodet. Det kan forlenge livet til pasienter med bukspyttkjertelkreft.

Blodprøve

Blodet inneholder enormt mye informasjon. Ny og mer følsom teknologi kan avsløre flere hemmeligheter.

Foto: Erik Waage / NRK

– Jeg fikk litt sjokk da jeg fikk beskjed om at jeg hadde bukspyttkjertelkreft.

Høsten 2019 fikk Trond Niemi diagnosen bukspyttkjertelkreft. En krefttype hvor bare 15 prosent av pasientene lever etter fem år.

I snitt lever pasienter bare ett år etter at de har fått diagnosen. Bukspyttkjertelkreft blir regnet som den fjerde dødeligste krefttypen.

– Jeg fikk råd av kreftsykepleieren om ikke å google sykdommen, og det gjorde jeg faktisk ikke. Men etter hvert fikk jeg høre fra andre om den dårlige prognosen.

Trond Niemi i CT for å sjekke om han har kreft

Trond Niemi oppdaget kreftsykdommen på et tidlig nok stadium. Nå sjekkes han jevnlig for å se om kreften har kommet tilbake.

Foto: Åse Karin Hansen / NRK

– Jeg er optimist av natur, og tenkte at hundre av tusen overlever. Da ble det litt lettere å tro at dette skulle gå bra, sier Niemi.

Han var heldig, for han hadde ikke spredning til andre organer i kroppen. Han opererte vekk bukspyttkjertelen, og er i dag frisk.

Problemet for pasienter som får denne krefttypen, er at den oppdages altfor seint til å kunne kureres. Sykdommen har få og uspesifikke symptomer.

Når det ikke nytter å operere vekk bukspyttkjertelen fordi kreften har spredd seg til andre organer, gis det kun lindrende og livsforlengende behandling.

Bitte små spor i blodet

I Stavanger sitter en gruppe forskere som vil gjøre noe både med den livsforlengende behandlingen, og muligheten til å oppdage krefttypen tidligere. Svaret ligger i blodet.

Professor Oddmund Nordgård ved Stavanger universitetssjukehus

– Vi har tatt prøver av pasienten hver måned under behandlingen for å følge med på nivået av kreft-DNA, sier professor Oddmund Nordgård.

Foto: Erik Waage / NRK

– Vi har hatt et gjennombrudd i forskningen vår, og vi har gjort funn som vi mener kan forlenge livet til pasienter, sier professor Oddmund Nordgård ved Stavanger universitetssjukehus.

Han har sammen med resten av forskerne funnet igjen arvestoffet eller DNA-et til kreftcellene i blodet. Det viser blant annet om behandlingen virker.

– Hvis behandlingen virker, går nivået av kreft-DNA ned. Hvis det ikke virker, øker nivået.

I dag finnes det to typer behandlinger for pasienter med bukspyttkjertelkreft med spredning. Hvis den ene ikke virker, kan den andre tas i bruk.

Med hjelp av blodprøvene som forskerne nå har utviklet, kan det oppdages tidligere om behandlingen som gis, virker eller ikke.

– Vi kan oppdage om svulsten vokser noen måneder tidligere enn ved røntgen eller bildediagnostikk. Det gjør at vi kan skifte behandling tidligere. Det sparer pasienten for både unødvendige bivirkninger og forlenger livet.

Å finne kreft-DNA i blodet er ikke lett. Sammenlignet med DNA som finnes i blodcellene, er nivået av kreft-DNA mikroskopisk. Det kan være så lite som en promille av alt DNA-et i blodet.

Pakke med nedfryste blodprøver. Fryseskapet holder minus 80 grader for at blodprøvene ikke skal bli ødelagte

Tusenvis av blodprøver i forskningsprosjektet blir oppbevart i fryseskap som holder minus 80 grader. Temperaturen kan ikke være høyere skal kvaliteten på prøvene holde seg.

Foto: Erik Waage / NRK

Ved hjelp av følsomme metoder og ny teknologi har Nordgård og forskerne klart å finne kreft-DNA-et. Det er nesten som å lete etter nålen i høystakken.

– Det er veldig spennende og veldig meningsfylt. Vi jobber med forskning for en pasientgruppe med veldig dårlig overlevelse, sier Nordgård.

Detektivarbeid

Bukspyttkjertelkreft er ikke den krefttypen det forskes mest på. En oversikt fra det amerikanske National Cancer Institute fra 2018 viser at bare 5 prosent av midlene gikk til denne krefttypen.

Overlege Bjørnar Gilje på avdeling for blod- og kreftsykdommer på Stavanger universitetssjukehus

– Vi håper å bidra til å gi bedre livskvalitet og lengre levetid for pasientene som rammes, sier prosjektleder Bjørnar Gilje.

Foto: Erik Waage / NRK

– Jeg tror det skyldes at det er lite behandling å tilby. Det er vanskelig å finne gode studier som virkelig kan bety noe. Det er litt av grunnen til at vi har interessert oss veldig for å gjøre analyser av blod både for å oppdage kreften tidligere og for å følge behandlingen videre, sier prosjektleder for studien, Bjørnar Gilje.

Han er også overlege på avdeling for blod- og kreftsykdommer ved Stavanger universitetssjukehus. Der ser han på nært hold hvor mye vondt det følger med en sånn diagnose for pasient og familie.

– Hvis vi kan bidra med behandling som er litt bedre, gir mindre bivirkninger og gir lenger levetid, så er det veldig tilfredsstillende.

– Er dere litt som detektiver?

– Det er veldig mange elementer i blod. Jeg tror vi kommer til å bruke blodprøver i mye større grad fremover. Ny teknologi gir nye måter å lete på for mange krefttyper.

Nyter livet

Nå skal det forskes videre. For i høst fikk de 8 millioner kroner av Kreftforeningen. De håper blant annet å finne en metode for å oppdage kreften tidligere. Også denne gangen gjennom blodprøver fra kreftpasienter, friske kontrollpersoner og personer med høy risiko for å få bukspyttkjertelkreft.

– Vi skal samarbeide med forskere fra Oslo og Bergen. Vi skal forske videre på behandlingseffekten av det vi har funnet til nå, men vi skal også se om det er tegn til kreft hos risikopersoner, altså oppdage kreften tidligere, sier Nordgård.

På Ålgård er Trond Niemi tilbake i full jobb som assisterende rektor på Gjesdal ungdomsskole. Uten bukspyttkjertelen må han ta insulin og enzymer resten av livet, men ellers er han frisk. Han går til kontroll på Stavanger universitetssjukehus hvert halvår.

Trond Niemi gjøres klar for å tas bilde av i CT med kontrastvæske. Niemi har hatt bukspyttkjertelkreft og er her på kontroll.

Når Trond Niemi går til kontroll på Stavanger universitetssjukehus, blir han tatt bilde av i CT med kontrastvæske.

Foto: Åse Karin Hansen / NRK

– Jeg har vært heldig og hatt få ettervirkninger av cellegift. Nå nyter jeg hver dag.

– Hva tenker du om forskningen som nå blir gjort på Stavanger universitetssjukehus?

– Jeg tenker det er fantastisk at det er noen som vier sitt yrkesliv til dette. Forskningen viser at det skjer fremskritt i alle krefttyper.

Flere nyheter fra Rogaland