Ny rapport: Nytter ikke å gjøre bensinbilene bedre

Skal vi kutte CO₂-utslippene, hjelper det lite å gjøre bensin- og dieselmotorer mer effektive. Da vil de nemlig bli mer populære på bekostning av elbilen, ifølge ny rapport.

Eksosrør

Andelen nye biler med eksosrør synker stadig i Norge. Miljøstiftelsen Zero vil ha dem helt bort.

Foto: Birgitte Wold Ingebretsen / NRK

– CO₂-utslippene fra nye personbiler går raskere ned i Norge enn i noe annet land, sier forsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Sammen med kollega Vegard Østli har han plukket fra hverandre den norske bilpolitikken og sett på hva som er mest effektivt for å få nordmenn til å kjøpe klimavennlige biler.

De har funnet ut at politikken med blant annet CO₂-avgift på nye personbiler og skattefordeler på elbiler, er en stor suksess (se fakta).

– Skattevirkemidlene vi har tatt i bruk i Norge virker over all forventning, sier Fridstrøm.

Lasse Fridstrøm

Lasse Fridstrøm, forsker ved Transportøkonomisk institutt.

Foto: Tove Lauluten

For politikken gjør at nordmenn kjøper elbiler som aldri før. Nå er hver tredje nye bil en elbil, ifølge Opplysningskontoret for veitrafikk.

– Nye bensinbiler forurenser mest

Men rapporten fra TØI peker også på ting som ikke fungerer så godt. For eksempel vil det hjelpe lite å gjøre bensin- og dieselbilene mer klimavennlige.

10 prosent forbedret energieffektivitet i forbrenningsmotorer vil gi seg utslag i bare 1,2 prosent mindre CO₂-utslipp fra nye biler.

Grunnen er at mer klimavennlige bensin- og dieselbiler vil få lavere avgift, og dermed bli mer populære og spise markedsandeler fra elbilen.

Å øke rekkevidden på elbilene vil derimot være ganske effektivt: 10 prosent økt rekkevidde for elbiler vil gi 18 prosent større elbilsalg og dermed 3 prosent mindre CO₂-utslipp.

Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero, mener dette er nok et argument for at vi må stoppe salget av nye fossilbiler helt.

– En ny bensin- eller dieselbil forurenser 15–20 år fram i tid, sier han.

Marius Holm

Marius Holm, daglig leder i miljøstiftelsen Zero.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Personbiltrafikken er én av de største kildene til CO₂-utslipp i Norge og står for 10 prosent av utslippene, ifølge Holm. Og en ny bensinbil er verre enn en gammel.

– En gammel bensin- eller dieselbil kan forurense mer per kilometer enn en ny, men det totale utslippet vil bli ti ganger mindre fordi den har lite igjen av levetiden sin, sier han.

Vil strupe bensin- og dieselbilen

Holm mener myndighetene bør sette inn kreftene mot bensin- og dieselbilene, siden elbilpolitikken allerede er en suksess.

Zero vil ha en årlig avgiftssøkning på 10.000 kroner på nye bensin- og dieselbiler.

– Nå er det på tide å skru avgiftene opp litt, slik at færre velger å kjøpe en forurensende bil, sier Holm.

Elbiler er imidlertid ikke et alternativ for alle, ifølge kommunikasjonssjef i NAF, Camilla Ryste.

– Både pris, rekkevidde og mangel på elbiler på markedet setter begrensninger, sier hun.

Camilla Ryste

Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i NAF.

Foto: Pressebilde / NAF

I stedet for å flikke på et gammelt avgiftssystem, bør alle avgiftene gjennomgås på nytt, mener Ryste.

– Regjeringen har varslet et nytt bilavgiftssystem før 2025, men har ikke satt i gang arbeidet. NAF mener det haster å komme i gang og har foreslått en utredning av veiprising, som erstatning for dagens bilavgifter, sier Ryste.