Hopp til innhold

Reidar løper uten å vite hva hjertet tåler – nå kan ny forskning gi han trygghet

Reidar Matre (68) løp Birken uten å vite at han hadde hjerteflimmer. Med ny forskning kan underliggende hjertesykdom bli oppdaget tidligere.

Stein Ørn og Reidar Matre

Stein Ørn og Reidar Matre ser på hvordan hjertet reagerer på belastning, her under en EKG-test.

Foto: Jonas Sævereid Kroken / NRK

– Jeg løper mye, men alltid med usikkerheten om jeg ødelegger hjertet eller styrker det, sier Reidar Matre (68).

Han har hatt arytmier og hjerteflimmer i nesten ti år.

Likevel løper han, da han håper det er bedre enn å la være.

Hver femte nordmann går på hjertemedisin, og flere vil det bli, ifølge kardiolog Stein Ørn.

Ved hjelp av ny forskning kan underliggende hjertesykdom nå bli oppdaget enda tidligere, og gjøre hverdagen for de med diagnostisert hjertesykdom enda tryggere.

På legekontoret

– Når man har hjertesykdom er svaret du ofte får hos legen at du må roe ned. Men for mosjonister som meg selv vil vi gjerne fortsette å være aktivt, sier Matre.

Han håper forskningen i troponin kan gi svarene han trenger for å kunne trene uten større bekymring for egen helse.

Forskningen går inn i Magnus Bjørkavoll-Bergseths doktorgrad, som er en del av forskningsprogrammet North Sea Endurance Exercise Study (NEEDED).

Magnus Bergseth

Magnus Bjørkavoll-Bergseth har forsket på hjertets belastningsevne i sin doktorgrad.

Foto: Jonas Kroken Sævereide / NRK

– Viss vi klarer å forstå hva som påvirker blodprøven, så kan vi si noe om hjertehelsen til hvem som helst, sier Bergseth.

Hensikten med forskningen er å utvikle metoder for tidlig identifisering av hjertesykdom, samt oppfølging av hjertepasienter som driver med fysisk aktivitet.

Reidar Matre og Magnus Bergseth

Reidar Matre og Magnus Bjørkavoll-Bergseth etter endt EKG-test.

Foto: Jonas Kroken Sævereide / NRK

Troponin-prøver er allerede en mye brukt blodprøve som brukes for å sjekke hjerteskade. Men i forskningen til Bjørkavoll-Bergseth har de vist at testen også kan:

  • Avdekke hvem som kan ha underliggende hjerteproblem.
  • Redde liv ved tidlig diagnose av hjertesvikt.
  • Påvise trange blodårer.
  • Fortelle hvor mye de med hjertesykdom kan belaste hjertet.

Hvis du har et akutt hjerteinfarkt eller hjertemuskelskade, vil du få høye troponinverdier uten at du trener.

Men hvis du trener, kan du bruke troponin til å fortelle deg hvor mye du trenger å trene for at hjertet skal bli stimulert.

Bjørkavoll-Bergseth og hovedveilederen, kardiolog Stein Ørn, håper at forskningen kan redde liv.

– Dette er viktig for alle. På ett eller annet tidspunkt vil alle få hjerteproblemer, sier Ørn.

Han understreker at vi vil se en økning i hjertesykdom i framtiden, da samfunnet lever mer stillesittende liv enn før.

Stein Ørn med en hjertemodell i hånden

Stein Ørn forklarer at hjertet vårt er som en bil.

Om vi ikke holder oss aktive vil blodårene i hjertet "ruste".

Og sjansen for at vi får "motorstopp", altså, hjertestans vil bli større.

Reidar Matre under EKG-test

EKG-test er én måte å teste hjertet på.

Under trening på sykkel kan hjertets elektriske impulser si noe om hjertemuskulaturen.

EKG kan påvise skader på hjertet, som arytmier og sjans for blant annet hjerteinfarkt.

Illustrasjonsbilde på hvordan Tretonin-prøvene ser ut.

Med troponin-prøvene er det bare en blodprøve i armen som må til.

Målingene kan vise hvilken total-belastning hjertet har vært under etter trening,

og i framtiden kan det være mulig å ta blodprøven med bare et stikk i fingeren.

Paradoksalt

– Troponin blir i hovedsak brukt som en markør for skade på hjertet. Det går en del alarmklokker hvis troponin-nivået er for høyt, sier Bjørkavoll-Bergseth.

Likevel trenger ikke et høyt troponin-nivå bety at du har hjerteskade.

I forskningen har det vist resultater at utøvere har hatt høye troponin-nivå uten at de har hatt et hjerteinfarkt eller underliggende hjertesykdom.

Blodprøven kan altså feiltolke målingene den tar.

Bjørkavoll-Bergseth og Ørn har brukt mye tid i forskningen på å forstå hvorfor.

Kardiolog Stein Ørn

Stein Ørn er kardiolog på Stavanger Universitetssykehus, og har skrevet flere bøker om hjertet.

Foto: Jonas Kroken Sævereide / NRK

– Det har vært en utfordring. Det å vite hvilken tid dette er et resultat av trening, og når det er en risiko på grunn av sykdom, har vi jobbet mye med, sier Ørn.

Ørn slår fast at det likevel er bedre å trene enn å la være.

– Så lenge vi holder oss aktive vil hjertet og blodårene styrkes. Det er derfor viktig å trene disse opp, men uten at hjertet overbelastes, sier Ørn.

Usikkerhet i egen helse

Matre har allerede fått påvist arytmier og hjerteflimmer.

Han er spesielt aktiv, har løpt nesten femti maraton, og trener gjerne ti timer i uken.

For elleve år siden løp han Birken uten å vite at han hadde hjerteflimmer.

Det kunne endt fatalt.

Reidar Matre

Reidar Matre er ivrig på treningen, og ønsker en større forståelse av hjertet sitt for å ikke presse grensene for langt.

Foto: Jonas Kroken Sævereide / NRK

Hadde Bjørkavoll-Bergseths forskning vært tilgjengelig da, kunne Matre fått påvist flimmeret før løpet.

Nå vil troponin-testen være spesielt viktig for oppfølging av helsen hans videre.

Vi ønsker oss et langt liv og vi ønsker å være sunne og friske. Men vi som har hjertesykdom blir usikre på hva vi skal gjøre, sier Matre.

Matre forteller at valget mellom å trene rolig eller å trene hardt er vanskelig å avgjøre.

– Det begrenser livskvaliteten. Nå kan vi få det bekreftet gjennom en slik type test, og det kan gi oss den tryggheten som vi er ute etter.

Troponin-testen gir muligheten for de rammet av hjertesykdom å følge opp hjertet selv.

Stein Ørn og Reidar Matre

Stein Ørn og Reidar Matre ser på hvordan hjertet reagerer på belastning, her under en EKG-test.

Foto: Jonas Sævereid Kroken / NRK

I framtiden kan det også bli muligheter for å ta blodprøven hjemme, ved hjelp av et stikk i fingeren.

Bjørkavoll-Bergseth mener det er viktig å kunne gi de med hjertesykdom god veiledning til å leve et aktivt liv.

Forhåpentligvis kan blodprøven hjelpe oss til å styre belastningen til slike som Matre. For han har jo lyst til å trene mye. Da må vi prøve å hjelpe han å få trent sånn som han vil, sier Bjørkavoll-Bergseth.

Flere nyheter fra Rogaland