Reidar løper uten å vite hva hjertet tåler – nå kan ny forskning gi han trygghet

– Jeg løper mye, men alltid med usikkerheten om jeg ødelegger hjertet eller styrker det, sier Reidar Matre (68).

Han har hatt arytmier og hjerteflimmer i nesten ti år.

Likevel løper han, da han håper det er bedre enn å la være.

Hver femte nordmann går på hjertemedisin, og flere vil det bli, ifølge kardiolog Stein Ørn.

Ved hjelp av ny forskning kan underliggende hjertesykdom nå bli oppdaget enda tidligere, og gjøre hverdagen for de med diagnostisert hjertesykdom enda tryggere.

På legekontoret

– Når man har hjertesykdom er svaret du ofte får hos legen at du må roe ned. Men for mosjonister som meg selv vil vi gjerne fortsette å være aktivt, sier Matre.

Han håper forskningen i troponin kan gi svarene han trenger for å kunne trene uten større bekymring for egen helse.

Forskningen går inn i Magnus Bjørkavoll-Bergseths doktorgrad, som er en del av forskningsprogrammet North Sea Endurance Exercise Study (NEEDED).

– Viss vi klarer å forstå hva som påvirker blodprøven, så kan vi si noe om hjertehelsen til hvem som helst, sier Bergseth.

Hensikten med forskningen er å utvikle metoder for tidlig identifisering av hjertesykdom, samt oppfølging av hjertepasienter som driver med fysisk aktivitet.

Troponin-prøver er allerede en mye brukt blodprøve som brukes for å sjekke hjerteskade. Men i forskningen til Bjørkavoll-Bergseth har de vist at testen også kan:

• Avdekke hvem som kan ha underliggende hjerteproblem.
• Redde liv ved tidlig diagnose av hjertesvikt.
• Påvise trange blodårer.
• Fortelle hvor mye de med hjertesykdom kan belaste hjertet.

Hvis du har et akutt hjerteinfarkt eller hjertemuskelskade, vil du få høye troponinverdier uten at du trener.

Men hvis du trener, kan du bruke troponin til å fortelle deg hvor mye du trenger å trene for at hjertet skal bli stimulert.

Bjørkavoll-Bergseth og hovedveilederen, kardiolog Stein Ørn, håper at forskningen kan redde liv.

– Dette er viktig for alle. På ett eller annet tidspunkt vil alle få hjerteproblemer, sier Ørn.

• Trening påvirker ikke bare hjertehelsen, men kan også påvirke morsmelken.

Han understreker at vi vil se en økning i hjertesykdom i framtiden, da samfunnet lever mer stillesittende liv enn før.

Paradoksalt

– Troponin blir i hovedsak brukt som en markør for skade på hjertet. Det går en del alarmklokker hvis troponin-nivået er for høyt, sier Bjørkavoll-Bergseth.

Likevel trenger ikke et høyt troponin-nivå bety at du har hjerteskade.

I forskningen har det vist resultater at utøvere har hatt høye troponin-nivå uten at de har hatt et hjerteinfarkt eller underliggende hjertesykdom.

Blodprøven kan altså feiltolke målingene den tar.

Bjørkavoll-Bergseth og Ørn har brukt mye tid i forskningen på å forstå hvorfor.

– Det har vært en utfordring. Det å vite hvilken tid dette er et resultat av trening, og når det er en risiko på grunn av sykdom, har vi jobbet mye med, sier Ørn.

Ørn slår fast at det likevel er bedre å trene enn å la være.

– Så lenge vi holder oss aktive vil hjertet og blodårene styrkes. Det er derfor viktig å trene disse opp, men uten at hjertet overbelastes, sier Ørn.

• Å trene er vesentlig for god hjertehelse, lange ventelister på hjertekirurgi har ført til at flere har måttet bli flydd andre steder.

Usikkerhet i egen helse

Matre har allerede fått påvist arytmier og hjerteflimmer.

Han er spesielt aktiv, har løpt nesten femti maraton, og trener gjerne ti timer i uken.

For elleve år siden løp han Birken uten å vite at han hadde hjerteflimmer.

Det kunne endt fatalt.

Hadde Bjørkavoll-Bergseths forskning vært tilgjengelig da, kunne Matre fått påvist flimmeret før løpet.

Nå vil troponin-testen være spesielt viktig for oppfølging av helsen hans videre.

– Vi ønsker oss et langt liv og vi ønsker å være sunne og friske. Men vi som har hjertesykdom blir usikre på hva vi skal gjøre, sier Matre.

Matre forteller at valget mellom å trene rolig eller å trene hardt er vanskelig å avgjøre.

– Det begrenser livskvaliteten. Nå kan vi få det bekreftet gjennom en slik type test, og det kan gi oss den tryggheten som vi er ute etter.

Troponin-testen gir muligheten for de rammet av hjertesykdom å følge opp hjertet selv.

I framtiden kan det også bli muligheter for å ta blodprøven hjemme, ved hjelp av et stikk i fingeren.

Bjørkavoll-Bergseth mener det er viktig å kunne gi de med hjertesykdom god veiledning til å leve et aktivt liv.

– Forhåpentligvis kan blodprøven hjelpe oss til å styre belastningen til slike som Matre. For han har jo lyst til å trene mye. Da må vi prøve å hjelpe han å få trent sånn som han vil, sier Bjørkavoll-Bergseth.

• Hjerte- og karsykdom er en av de største dødsrelaterte årsakene i landet, i en italiensk forskning ble det gjort funn av mikroplast i blodårer.