Nokas-dømte Erling Havnå: – Glad politiet gjorde alt for å ta oss

– Jeg følte det var kjipt der og da, men sett i ettertid er jeg glad for at politiet satte så enormt med ressurser inn på å oppklare Nokas-ranet, sier Erling Havnå til NRK.

I dag er det 15 år siden sjokkranet mot Norsk Kontantservice (Nokas) i Stavanger sentrum.

Havnås rolle var å slå inn bakruta i Nokas-bygningen med slegge. Men spesialglasset lot seg ikke knuse, og ranerne måtte i stedet skyte seg inn med automatvåpen.

– Riktig å bygge den scenen

– Det var viktig og helt riktig av politiet å stanse en type kriminalitet som ikke var bra for samfunnet, og som ikke kunne få utvikle seg videre, fortsetter han.

Havnå betegner rettssaken som en «gigantisk scene», hvor han mener alt rundt ble dramatisert voldsomt fra politiets side.

– Men igjen, det var helt riktig gjort av dem å bygge den scenen, og kjøre det opp på den måten. De hadde god grunn til å markere for hele Norge at grensen var nådd, mener Havnå.

Anslaget i Stavanger, og den massive opprullingen i etterkant, svekket mye av den tunge, organiserte kriminaliteten i Norge i lang tid.

Mer enn 100 millioner kroner ble bevilget over statsbudsjettet for å oppklare Nokas-ranet. Investeringen bar frukter.

En krigssone

Men først tilbake til 5. april 2004:

Den fredelige vestlandsbyen var på vei inn i en søvnig påskeuke.

I løpet av minutter ble sentrumskjernen ved Domkirken forvandlet til det som mer lignet en krigssone, hvor maskerte menn og politifolk skjøt mot hverandre.

Da røykskyen hadde lagt seg, og de tre fluktbilene var forsvunnet, lå politiførstebetjent Arne Sigve Klungland drept i tjenestebilen sin i Klubbgata, like ved byparken.

I tellesentralen manglet det mer enn 50 millioner kroner.

Men utbyttet kunne blitt mange ganger større. De Nokas-ansatte klarte å få flere hundre millioner kroner i sikkerhet mens ranerne jobbet for å ta seg inn.

– Jeg dro rett hjem til Arendal etter ranet. Da jeg fikk høre på nyhetene at en politimann var drept satte jeg flaska til munnen og drakk tett, sier Erling Havnå.

Den kraftige bølgen

Nokas-ranet var rekordstort i norsk målestokk, men ikke enestående.

De fem-seks årene i forkant, hadde tellesentraler og pengetransporter i Oslo-området vært utsatt for mer enn 30 ran.

Et mindretall av ranene har blitt oppklart.

Flere av anslagene ga utbytter på et tosifret antall millioner kroner.

Totalt forsvant det minst 200 millioner kroner, viser en gjennomgang NRK har gjort.

Politiet sto ofte maktesløse tilbake, og en svært liten andel av det samlede ransutbyttet har kommet til rette – mindre enn 10 millioner kroner.

Politiet: – Virket forebyggende

Ranet av en verditransport fra Securitas i Ytre Enebakk 26. oktober 1998 var det første varslet om at tunge kriminelle hadde funnet en ny «nisje».

Nokas-ranet markerte slutten på epoken.

– Da Nokas-miljøet ble tatt og fengslet stoppet bølgen av ran mot pengetransporter og tellesentraler opp. Når så store saker blir oppklart, virker det også forebyggende. Andre vil ikke planlegge det samme, og risikere å få lang straff, mener politiinspektør Ernst K. Rossebø i Sør-Vest politidistrikt.

I 2004 ledet han etterforskningen av Stavanger-politiets desidert største kriminalsak gjennom tidende.

David Toska og Kjell Alrich Schumann, kjente kriminelle fra ransmiljøet på Østlandet, ble observert i Stavanger ved flere anledninger vinteren 2004.

Fikk hjelp av informanter

Politiet fryktet at noe større var på gang, og iverksatte økt patruljering av blant annet Nokas-bygget. Men politiet fikk aldri helt tak på hva og når – før det var for seint.

Like etter ranet kunne informanter gi politiet navnet på flere kriminelle som hadde deltatt i anslaget i Stavanger. Deretter ble ranerne pågrepet og siktet jevnt og trutt utover i 2004.

Hovedmannen David Toska var vanskeligst å få tak på. Han mistet en ørepropp i tellesentralen, og krimteknikere hadde knyttet ham til åstedet gjennom en DNA-analyse.

Men pågripelsen skjedde først ett år seinere, på en internettkafe i Malaga i Spania.

Henger Nokas-ranet fortsatt i hos Stavanger-politiet?

– Ja, vi mistet en god kollega, og vi brukte betydelige ressurser i mange år etterpå for å oppklare ranet. Så dette er noe vi husker på hvert år, sier Rossebø.

– Eksistensminimum

Erling Havnå angrer på at han ble med.

– Men jeg kan ikke gå rundt resten av livet og være bitter over alt jeg ødela for meg selv og andre.

For Havnå ligger dommen og erstatningskravet fortsatt over ham som et teppe.

– Jeg kan aldri mer tjene penger utover et eksistensminimum, men det får jeg bare leve med, sier han.

Erling Havnå ble dømt for Nokas-ranet og et anslag mot Postens brevsentral i Oslo året i forveien, der ranerne fikk med seg i underkant av en halv million kroner i et mislykket brekk.

Posten-ranet har Havnå aldri tilstått.

– Ville Vesten er historie

– Hvis Nokas ikke hadde blitt oppklart, hva da? Kunne ransbølgen ha fortsatt utover i 2004 og 2005?

– Kanskje en liten stund til, men husk at kriminelle allerede da begynte å slite med færre kontanter i omløp. Og i dag er slike Ville Vesten-ran langt på vei historie. Nå er det på nettet det skjer, bemerker Nokas-raneren.

Ernst Rossebø sier politiet ikke driver noen aktiv etterforskning i dag for å finne de mer enn 50 millioner kronene som fortsatt er på avveie.

– Men politiet gir aldri opp. Og vi er interessert i opplysninger om pengene uansett hvor lang tid det går.

Ingen aktiv spaning

Av de Nokas-dømte er det i dag bare Metkel Betew som sitter bak murene etter at han ble gjeninnsatt i forvaring. Ifølge Rossebø driver ikke politiet noen aktiv spaning på alle som nå er løslatt.

– Har du noen tanker om hvordan ett slikt nettverk kunne bygge seg opp, og begå så mange ran før de ble stoppet?

Det er jeg ikke rett mann til å si noe om siden det stort sett skjedde på Østlandet. Men vi er veldig tilfredse med at vi klarte å oppklare den saken, svarer Ernst Rossebø.

– Ble ikke jobbet systematisk nok mot dem

Johnny Brenna fulgte det tunge ransmiljøet tett i hele denne perioden, da han jobbet som spaner i Oslo politidistrikt.

– De startet med vinningskriminalitet tidlig på 1990-tallet, før de vridde mer over til bankran og ran av pengetransporter og tellesentraler opp mot årtusenskiftet, sier Brenna.

Den systematiske etterforskningen av organisert kriminalitet i Oslo-politiet var på denne tiden mest innrettet mot narkotika og gjengmiljøene i hovedstaden, ifølge eksspaneren.

Flere saker sprengte miljøet

– Det var nok mye av grunnen til at ransmiljøet klarte å gå under politiets radar i så mange år, sier Brenna.

Han mener det var lettere å rulle opp narkomiljøene og få folk dømt siden mange tystet på hverandre.

– I ransmiljøet holdt folk tett. Bare de som var 100 prosent innenfor fikk informasjon. Dessuten var de veldig proffe på ikke å legge igjen spor. Det hadde de lang erfaring med tilbake til tiden da de holdt på med sjokkbrekkene sine.

Johnny Brenna kjøper ikke at Nokas-etterforskningen alene pulveriserte det tunge ransmiljøet i Norge, men derimot Nokas, kombinert med opprullingen av to-tre andre saker like i etterkant, som også omfattet folk i det samme miljøet.

Blant annet gjaldt dette tyveriet av Skrik og Madonna fra Munch-museet i august 2004 hvor David Toska også spilte en hovedrolle.

– Nå er de fleste fra Nokas-ranet på frifot igjen. Har de kapasitet til å finne på mer krøll?

– Jeg vil tro at de har selvinnsikt nok til å skjønne at de fort ryker inn på forvaring hvis de begir seg ut på ny kriminalitet, avslutter Johnny Brenna.