Færre tar graden sin i utlandet – Birgitte valgte å følge drømmen

– Jeg bare måtte følge drømmen min, sier 19-åringen.

I fjor høst pakket hun kofferten og flyttet til Leeds i England. Der startet hun på sin bachelor i samtidsdans.

13.800 norske studenter tar dette skoleåret hele graden sin i utlandet. Dette er det laveste antallet siden 2009/2010. Det viser ferske tall fra Statens lånekasse.

Samtidig er det rekordmange som tar utveksling i utlandet. 8600 er på utveksling nå, mot 8300 året før koronapandemien.

– Jeg hadde nok aldri blitt fornøyd om jeg ikke hadde valgt å gjøre dette. Det er viktig å utfordre seg selv, sier Steen.

Hun skjønner likevel at flere velger bort å studere i utlandet.

– Det er blitt veldig dyrt. Særlig i England. Jeg tror også mange er redde for å ikke lykkes, sier studenten.

Hun vet hun har valgt en litt usikker karrierevei.

– Jeg er jo ikke garantert jobb rett etter at jeg ferdig, sier Steen.

Skyhøyt pund og brexit

Birgitte Brinchmann Steen betaler 17.500 pund i skolepenger i året for å gå på Northern School of Contemporary Dance. Med dagens kurs er det mer enn 242.000 kroner.

Av lånekassen får hun i overkant av 360.000 kroner i lån og stipend i året.

– Så det er ganske tøft. Jeg har måttet få meg en deltidsjobb ved siden av studiet. Ellers hadde jeg ikke hatt råd til mat, sier Steen.

Storbritannia har lenge vært det mest populære landet å studere i for norske studenter. Men antallet har sunket de siste årene.

Skoleåret 2022/2023 er det 3300 norske som studerer i Storbritannia. For ni år siden var det 5500.

Etter brexit må alle norske statsborgere søke visum om de skal studere i Storbritannia mer enn et halvt år.

Mange studenter sliter

Ansa er utenlandsstudentenes interesseorganisasjon. President Anna Handal Hellesnes sier de ofte får henvendelser fra studenter som sliter.

– Mange sier de har problemer med å dekke helt vanlige utgifter. Og flere sier at studiestøtten ikke strekker til, sier Hellesnes.

Hun mener grunnen til at færre velger å ta hele graden i utlandet, er sammensatt.

– Økonomi er én ting. Den norske kronen har vært svak over en lengre periode. Høyere levekostnader og inflasjon gjør at det blir dyrere å studere i utlandet. Dessuten har flere av de populære studielandene høye skolepenger, sier Hellesnes.

Regjeringen har i tillegg kuttet i stipendet til norske studenter som studerer i utlandet. Hittil har en kunnet få inntil 70 prosent av lånet omgjort til stipend. Fra og med studieåret 2023/2024 reduseres andelen til maks 40 prosent for alle studenter.

– Det vil øke gjeldsgraden for disse studentene betydelig, sier Hellesnes.

Kunnskapsdepartementet mener at det er gode støtteordninger for de som vil reise ut.

– I en stram økonomisk tid har vi gitt den største økningen av studiestøtten over ett enkelt budsjett på 15 år. Vi øker nå alle studiestøttesatser med hele 7 prosent ut over forventet prisvekst for neste studieår, sier statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel ved Kunnskapsdepartementet.

– Blir valuta-justert

Han viser til at bare i basisstøtten alene får studentene nå 9000 kroner mer.

– For utenlandsstudenter blir også skolepenger valutajustert for å kompensere for valutasvingninger.

Løkensgard Hoel mener studentene selv har et valg.

– Ved mange studiesteder trenger man ikke å betale for studieplassen. Men om du velger å reise til et studiested med høyere skolepenger, er det i så fall et valg du gjør selv. Da er det ikke urimelig at du tar litt mer av regningen selv.

Økt studiestøtte

ANSA jobber for å øke studiestøtten til fattigdomsgrensen. Uten at låneandelen økes. I Norge er denne beregnet til 251.600 kroner. (SSB). Basisstøtten for studenter er i dag 128.887 kroner.

–Dette handler om at studenter skal kunne leve et ok liv under verdige forhold i studietiden, sier Hellesnes.

Birgitte Brinchmann Steen mener det hadde hjulpet veldig.

– Det er ganske skrapt nå, så vi kunne trengt litt ekstra hjelp, sier hun.