Øyvind er en utdøende rase i skolen

– Den enkleste måten å si det på er at barn er mindre barn i dag enn det de var før, sier Øyvind Tjørhom Rønneberg. Han jobber som miljøterapeut på Skeie skole i Stavanger.

Fra han selv gikk på grunnskolen til han var ferdig utdannet barnevernspedagog har mye endret seg i skolen, føler han.

– Det sosiale miljøet har blitt røffere, og det trengs veiledning, sier Rønneberg.

Salderingspost

En miljøterapeut er en samlebetegnelse på vernepleiere, sosionomer og barnevernspedagoger. Rønneberg tilhører sistnevnte.

Nå bekymrer fellesorganisasjonen FO seg for sine rett over 1500 medlemmer som de opplever er utsatt når kommunene skal spare penger.

Særlig etter at lærernormen ble innført, og pandemien traff landet.

– Miljøterapeutene i skolene nå er ganske risikoutsatt i forhold til budsjettkutt. Vi er veldig bekymra for at miljøterapeutene i hele landet skal bli salderingspost på budsjettet, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik.

Et eksempel er Skien kommune der rådmannen foreslo å kutte alle de 22 miljøterapeutene i skolen da han la fram forslag til kommunebudsjettet for 2020.

Alle disse ble reddet, ifølge Utdanningsnytt.

Blir ikke erstattet

Framtidige kutt er én bekymring, men både FO, Utdanningsforbundet og skoleledere har sett en utvikling over tid der miljøterapeutene blir færre og færre.

På Vaulen skole i Stavanger jobber to miljøterapeuter i full stilling. Totalt har skolen seks miljøterapeuter, men i små stillinger.

For noen år siden var de over ti.

Rektor Tove Steen frykter at de blir færre i løpet av noen år. Lærernormen er en av grunnene til at skolelederen må ofre ansettelser av miljøterapeuter.

– Jeg ser veien det går. På vår skole og mange andre skoler lar vi være å ansette nye dersom én slutter, og vi lar være å ta inn vikarer ved fødselspermisjon eller andre langvarige permisjoner. Vi må redusere for å klare å følge kravene i lærernormen, sier hun.

Lærerne trenger miljøterapeutene

I fjor høst ble lærernormen innført. Den innebærer at det skal være et bestemt antall lærere i hver klasse, styrt av klassestørrelse og trinn.

Utdanningsforbundet opplever at normen skviser miljøterapeutene ut av skolen fordi de ikke har en lovpålagt stilling i skolen.

Det bekymrer lærerne.

– Vi ser at skolehverdagen er så kompleks for en del elever at det å ha en god og trygg voksenperson i klasserommet, som ikke er læreren, er tvingende nødvendig for en del av disse elevene, sier leder i Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød.

I 2018 og 2019 la Utdanningsforbundet frem rapporter som viste en økende grad av vold i skolen. Denne hverdagen er en av grunnene til at lærerne trenger andre yrkesgrupper i klasserommet sitt, sier Tednes-Aaserød.

– Det er lærerne mine også tydelig på. De trenger en annen fagkompetanse inn for å møte en del av de utfordringene elevene står i, legger hun til.

Bør bli lovpålagt

For Tove Steen på Vaulen skole ville det i en ideell verden vært åpning for at rektor kunne ansatt den hun eller han mente sin skole trengte.

– Jeg skjønner lærernormen sin intensjon, men likevel skulle jeg ønske at jeg hadde et større handlingsrom slik at jeg på min skole kunne sett hvilket behov vi har for kompetanse, sier hun.

Mimmi Kvisvik i FO mener miljøterapeuter i skolen burde vært lovpålagt.

– Jeg skulle ønske miljøterapeuter i skolen var et absolutt krav som lå i Opplæringslovens forskriftsbestemmelser, sier hun.

– Har styrket kommuneøkonomien

NRK har bedt Kunnskapsdepartementet kommentere hva de tenker om at miljøterapeutene forsvinner fra skolene på grunn av dårlig kommuneøkonomi, og hvorfor ikke miljøterapeutene er lovpålagt slik lærerne er.

Statssekretær Anja Johansen (V) gir følgende kommentar i en e-post:

– Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, og for mange skoler kan for eksempel miljøterapeutene være viktige i dette arbeidet. Kommunene og skolene har ulike behov utover kravet til det pedagogiske personalet, og vi ønsker å gi dem handlingsrom til å tilsette dem de har behov for. Regjeringen har også over tid styrket kommuneøkonomien slik at det skal være økonomisk handlingsrom, sier Johansen.