Lærere varsler om voldelige elever: – Har økt i omfang og råskap

I to år var arbeidsdagen til barneskolelærer «Tone» preget av akutte hendelser og utrygge situasjoner. Hun er ikke alene.

Anonym lærer i Rogaland

– Til å begynne med tenkte jeg at det var bedre at han slo meg enn medelevene, forteller «Tone». I to år var hun i konstant alarmberedskap på jobb.

Foto: Tom Edvinsen / NRK

– Se, han har en spiss gjenstand i hånden!

Læreren hører ropet fra en elev i klassen som vil advare.

Raseriet har tatt overhånd for en ni år gammel gutt. Han har gjemt en spiss gjenstand i håndflaten, og går målrettet gjennom klasserommet, som er fylt med nesten 30 fjerdeklassinger på en skole i Rogaland. Gjenstanden er på vei inn i magen til en medelev.

«Tone», en lærer med mange års erfaring fra skolen, hiver seg frem og griper om hånden til niåringen.

Hun får avverget situasjonen og gjemt unna gjenstanden.

– Det ble månelyst. Han reagerte med å velte pulter og hive skolebøker. Slik han reagerte når ting ikke gikk hans vei.

De utagerende hendelsene var det mange av. Den ni år gamle gutten som hun er kontaktlærer for, er alltid involvert. Raseri som fører til vold både mot elever og lærere. Det kan skje i klasserommet eller ute i friminuttene.

Vold fra elever er blitt en vane i arbeidshverdagen til mange lærere.

Slått ned i skolegården

En dag når elevene er i skolegården kommer niåringen opp i nok en konflikt. Han deler ut et slag til en lærer. Tone løper til for å gripe inn.

Et nytt slag deles ut.

Denne gang er det Tone som får kjenne kreftene som bor i den unge gutten. Hans knyttneve treffer henne i ansiktet, slik at hun ramler om.

I sidesynet registrerer hun at niåringen er i ferd med å plukke opp steiner. Store steiner.

Raseriet har ikke lagt seg.

Tone møter blikket hans, og registrerer at han ikke er ferdig enda.

– Han sikter på hodet mitt.

Hun ser det i øynene hans. Hodet hennes er blinken. Rundt dem står fullt av elever.

skolegård

ILLUSTRASJON: I en fersk undersøkelse sier nesten halvparten av de spurte lærerne i småskolen i Rogaland at de er blitt fysisk angrepet av elever.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Så synger det i veggen bak læreren. Kun tilfeldigheter gjør at hun ikke blir truffet.

Niåringen plukker opp nok en stein.

– Han plukker opp flere ...

Akkurat da kommer flere voksne løpende til. En av dem tar tak i niåringen og bærer ham bort. Tone sitter igjen på asfalten. Hun trenger å ta en liten pause.

Helt alene.

I to år er arbeidshverdagen preget av akutte hendelser og utrygge situasjoner.

Økende antall voldsepisoder

Lærere opplever i større grad at elever fra første til fjerde trinn bruker vold i skolen. I Rogaland kom det flere konkrete episoder for halvannet år siden. Stadig nye drypp som førte til at Utdanningsforbundet i Rogaland gjorde en undersøkelse blant lærerne i småskolen. 750 lærere svarte.

Nesten halvparten av dem sier de har blitt fysisk angrepet av elever på skolen.

Nær to av tre sier at det er hyppigere voldsepisoder på skolen nå enn for fem år siden.

– Tallene er vond lesning. Det er mange historier bak. Tallet knyttet til grov voldsutøvelse er høyt. Dette er ikke et skoleproblem, men et samfunnsproblem, forteller Gunn Reidun Tednes-Aaserød, leder i Utdanningsforbundet i Rogaland.

Gunn Reidun Tednes-Aaserød

Leder i Utdanningsforbundet i Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød, sier hun ble overrasket over hvor høye tallene var, da hun jobbet med oppsummeringen av kartleggingen.

Foto: Tom Edvinsen / NRK

– Urovekkende høye tall

Også sentralt i Utdanningsforbundet har problematikken blitt løftet. I fjor ble det gjennomført en landsomfattende undersøkelse blant nesten 1000 lærere. Én av fem svarte at de hadde blitt utsatt for fysisk skade eller vold det siste året.

På barnetrinnet var tallet noe høyere. 35 prosent av lærerne sa at de var blitt fysisk angrepet av elever.

– Dette er urovekkende høye tall og ikke minst er det svært alvorlig for de lærerne som rammes, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

Steffen Handal, leiar i Utdanningsforbundet.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, forteller at de fleste lærere ikke opplever vold eller trusler fra elever.

Foto: Stig Weston / Utdanningsforbundet

Tilfellene av utagerende atferd fra elever forekommer hyppigere nå enn tidligere, viser undersøkelsen.

Startet å lese stillingsannonser

Mange lærere bruker store deler av skoledagen på å jobbe med elevenes atferd. For Tone ble det to år i konstant alarmberedskap.

Eleven gikk til fysiske angrep, og la daglig medelever i bakken. De alvorlige episodene oppsto ukentlig. Ved slike episoder skriver lærerne avvik. Tone har mistet tellingen på hvor mange avviksmeldinger hun skrev.

Mesteparten av tiden brukte hun til å avverge potensielt farlige situasjoner. Niåringen i klassen slår, sparker, biter og klyper.

Han kaster noen gjenstander, og bruker andre som våpen. Angrepene er helt uforutsigbare.

– Til å begynne med tenkte jeg at det var bedre at han slo meg enn medelevene. Jeg vil jo at de skal ha det trygt i klasserommet.

Etter hvert kom tankene om å revurdere læreryrket. Jobben hun elsket.

– Det hendte at jeg leste stillingsannonser på dårlige dager.

Hun gikk på jobb med dårlig samvittighet, og kunne ikke garantere for at de andre elevene i klassen var trygge på skolen.

– Hadde de andre foreldrene i klassen spurt om klasserommet var et trygt sted, så kunne jeg ikke svart ja ... Jeg kunne jo ikke det.

Da hun varslet skoleledelsen om hendelsene ble hun hørt. De forsto at det måtte flere voksne inn i klasserommet. Den ni år gamle gutten fikk en assistent.

Varslere blir harselert med

Men ikke alle varslere blir tatt like seriøst, viser kartleggingen fra Utdanningsforbundet i Rogaland.

«Det er ikke penger» og «avvikssystemet skal ikke brukes til den type saker», er eksempler på hvordan varslere har blitt møtt.

– Når du varsler din nærmeste leder, som starter å le av deg og sier: «Du må ha litt galgenhumor på det». Da varsler du ikke neste gang. Du biter det i deg. Helt til du ikke orker å stå i det, mener leder Gunn Reidun Tednes-Aaserød.

skolegård

ILLUSTRASJON: Undersøkelsen viser at tre av ti lærere droppet å varsle sjefen, når de ble utsatt for vold fra elever.

Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK

Mange vet heller ikke hvem de skal varsle. Nesten 30 prosent enten droppet å varsle eller ga kun beskjed til en kollega. Rundt 20 prosent leverte avviksmelding.

– Når det ikke er en automatisk refleks som sier deg at du skal gå til din nærmeste leder, da er det noen grunnleggende galt.

Hun mener det er et tankekors at mange ikke velger å fortelle andre om volden.

Frykter skolen får et rekrutteringsproblem

«Jens» er avdelingsleder på en stor barneskole i Rogaland. Han har over tjue års erfaring i skoleverket.

– Folk tenker sånn: «Hvor farlig er det med barn på 6–10 år?» Når du har vært vitne til det, så mange ganger som jeg har, vet du godt at de kan gjøre stor skade.

Ukentlig opplever han at lærere på skolen blir utsatt for vold eller trusler.

– De siste fem årene har volden økt i omfang og råskap. Det er barn som i mye større grad enn tidligere går inn for å skade.

Eksemplene sitter løst. Det handler om slag i ansiktet, slag med jernstenger og stikk med saks. Lærere med knekte neser og ribbein.

Elever som sier de skal drepe lærere og familien deres.

– Det er veldig ille. Å jobbe i dagens skole er ikke for pyser. Det er beintøft.

Inn på kontoret til Jens kommer fortvilte og utslitte lærere. Det er av hensyn til dem at han anonymiseres. De som er blitt sykmeldt på grunn av voldshandlinger, enten blitt fysisk skadet eller ikke taklet den psykiske påkjenningen. De som trengte en pause.

De som synes at den totale belastningen blir for tøff til å stå i yrket.

– Det er tilfeller der lærere har kommet til meg og sagt de må finne seg en annen jobb. Det blir for tøft, både psykisk og fysisk.

– Hvordan er det?

– Det er veldig trist. Dette er et tap for skolen, og svært uheldig ettersom vi allerede har store utfordringer med å rekruttere nye lærere. Vi må ta denne kartleggingen på alvor, gjøre et fellesløft og ikke snakke oss bort fra tallene som fremkommer, svarer skolelederen.

Han er tydelig på det ikke er lærerne som er problemet, men at det både er ressurskrevende og utfordrende å jobbe med barn med omfattende atferdsproblem.

– Bekymringsfullt

Skolesjef i Stavanger kommune, Jørn Pedersen, er klar over at det finnes lærere i stavangerskolen som sliter med voldelige elever.

– Vi vet at det finnes elever med utfordringer. Denne gruppen har økt. Flere barn i kommunen lever i barnefattigdom eller familier som sliter, forteller Pedersen.

Jørn Pedersen, skolesjef i Stavanger

I Stavanger jobber kommunen for å gjøre varslingsrutinene tydeligere for lærerne, forteller skolesjef Jørn Pedersen.

Foto: Ole Andreas Bø

Stavanger jobber nå målrettet for å skape gode, trygge læringsmiljøer for elevene.

– Det er klart det er bekymringsfullt å lese hva lærerne har svart i denne kartleggingen.

Også varslingsrutinene skal gjøres tydeligere for lærere, som opplever det samme Tone gjorde.

– Det er helt bak mål at lærere som varsler, blir møtt med slike eksempler som kommer frem i kartleggingen. Det har høy oppmerksomhet for oss på å bli bedre på varslingsrutiner.

Bet tennene sammen

Etter to år som kontaktlærer for niåringen, kjente Tone at hun var psykisk sliten.

I starten taklet hun angrepene, men mot slutten endret det seg. Hun var på oppløpssiden, og visste at hun ikke skulle ha klassen så mye lenger.

Hvert slag. Hvert spark. Påkjenningen ble mye større, men hun bet tennene sammen.

Det er gått noen år siden nå. Da hun bladde i stillingsannonsene på dårlige dager og sminket over blåmerker. Da hun var mer enn bare enn en vanlig lærer.

Da hun følte at utdannelsen hun har tatt, ikke inkluderer den kompetansen hun burde hatt.

Nå er hun tilbake. Har en vanlig klasse, og er glad for at hun ikke tok det dramatiske valget med å skifte jobb.

– Jeg elsker jo å være lærer.