– De vet ikke hva de driver med når de bråtebrenner

Brannsjef er lei av at bråtebranner kommer ut av kontroll. Nå vil han kurse bønder for å unngå en ny storbrann.

Brann blusser opp

Omkring 7500 mål ble brent under skogbrannen i Sokndal. Bråtebrann har blitt nevnt som en årsak til brannen. Det gjør at brannsjefen etterlyser mer kunnskap om bråtebrenning.

Foto: Eirik Gjesdal / NRK

Den omfattende skogbrannen i Sokndal blusser fremdeles opp, og etterslukkingen kan ta en hel uke. Et stort antall brann- og redningsfolk har bidratt i slukkingsarbeidet. Bråtebrann har blitt nevnt som en mulig årsak til brannen.

Bråtebrenning er brenning av blant annet tørre kvister, tørt gress og hageavfall for å rydde jord.

Brannsjef i Rogaland, Nils-Erik Haagenrud, er i utgangspunktet positiv til bråtebrenning, så lenge det gjøres av folk som kan det.

– Grunneierne må vite hva de gjør. I det siste har vi registrert at de har prøvd å bråtebrenne, men de vet ikke hva de driver med. Da får vi store branner, sier han.

Ønsker å starte kurs for grunneiere

Haagenrud blir regnet som en av landets fremste skogbranneksperter. Han mener grunneierne, som ofte er bønder, må tilegne seg mer kunnskap før de tenner på lyng og bråte.

– De må gjøre en risikoanalyse først. Ikke begynne med brenning når det er mye vind, og sørge for å lage barrierer, sier han.

Nils-Erik Haagenrud

Brannsjef Nils-Erik Haagenrud.

Foto: Kaj Hjertenes / NRK

Brannsjefen mener kunnskapen om bråtebrenning har gått tapt i nyere generasjoner. Nå vurderer Haagenrud å lage egne kurs for bønder og andre grunneiere.

– Vår intensjon er å hjelpe. Kursing vil være et godt forebyggende tiltak. De store innsatsene ved branner som den i Sokndal, koster mye penger, sier han.

Stiller seg bak brannsjefen

Leder Marit Epletveit i Rogaland Bondelag innrømmer at bøndene trenger mer kunnskap om bråtebrenning.

– Før brente man jevnt og trutt, nå er det mindre vanlig. Dermed tenker ikke folk like mye igjennom det de gjør. En del teknikker er på vei ut, sier hun.

Marit Epletveit

Marit Epletveit i Rogaland Bondelag.

Foto: Erik Waage / NRK

Hun viser til at flere bønder allerede har vært på kurs.

– Når det går galt, er det nok en kombinasjon av uflaks og lite kunnskap. Selv de med mange års erfaring kan oppleve at en brann kommer ut av kontroll. Det er naturkrefter man kjemper mot, sier hun.

Eget nettverk av lyngbrennere

Professor Torgrim Log ved Høgskulen på Vestlandet mener man bør drive forebyggende lyngbrenning i nærheten av der folk bor. Det vil hindre at branner kommer ut av kontroll og truer tettsteder.

– Man bør ikke la det gro store trær som gran og furu. Hvis vi tar ned mengden biomasse, kan vi holde den under kontroll, sier Log, som har brannsikkerhet som sitt spesialfelt.

Torgrim Log

Professor Torgrim Log.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

Ove Stumo er en erfaren lyngbrenner. Sammen med andre bønder i Nord-Rogaland har han organisert seg i Haugaland lyngbrannreserve.

Hvis brannvesenet trenger assistanse ved en villbrann, blir de oppringt. De siste ti årene har de svidd av 8000 mål lyng.

– Vi håper på mer kontrollert lyngbrenning, slik at vi kan fjerne risikoen for at branner kommer ut av kontroll, sier han.