– Når vi tar lystgass, blir vi hypre, og da liker man å kjøre bil

– Først trodde jeg at det var fordi jeg var støl etter trening.

Det sier 19 år gamle Axel fra Oslo. Vi kaller ham Axel, men det er ikke hans egentlige navn.

Han er glad i trening. Han driver med styrketrening og fotball.

Symptomene kom snikende.

– Det begynte først med en svak og nummen følelse i tærne. Innen to dager spredte følelsen seg til leggene og lårene, og opp til midten av ryggen.

Beinene sviktet, og han kunne ikke lenger gå.

Etter hvert fikk han selv en liten mistanke om hva årsaken kunne være. Men han lot være å si det til noen.

– Jeg følte skam.

Axel hadde tatt lystgass jevnlig det siste halvåret.

Markant økning

Og han er ikke den eneste.

I løpet av våren og sommeren 2022 opplevde nevrologene noe de ikke hadde sett før.

– Vi opplevde at pasienter kom til oss i rullestol og på krykker. De hadde store lammelser og kunne ikke gå, sier My Vuong Hermansen.

Hun er overlege ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.

Pasientene har fortsatt å komme, og de blir stadig flere.

– Vi opplever en markant økning i innleggelser som skyldes nerveskader etter bruk av lystgass.

Fra ingen pasienter til ti på et halvt år.

Felles for alle er at de har brukt lystgass over lengre tid. De er begge kjønn, men hovedsakelig menn i 20-årsalderen.

Hun er bekymret over utviklingen.

– De har skader på hjernen, i ryggmargen og i nerver i bein og armer.

Også hos Giftinformasjonen merker de økning.

– Det har vært en økning i antall henvendelser de siste par årene, sier Merethe Midtervoll, seniorrådgiver ved Giftinformasjonen, Folkehelseinstituttet (FHI).

Antall henvendelser har økt fra under ti i 2021 til nær 45 i fjor.

En ny rapport fra EUs narkotikabyrå (EMCDDA) (ekstern lenke) viser at bruken av lystgass som rusmiddel blant unge øker over hele Europa.

– Gått under radaren

– Misbruk av lystgass blant ungdom har i flere år passert under radaren, sier Dag Jacobsen.

Han er avdelingsleder ved Akuttmedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus.

I tillegg er han spesialist i forgiftningsmedisin ved Giftinformasjonen.

Inntil nylig var lystgassfester assosiert med uteliv i Syden.

– Men de siste årene har bruken blitt vanligere i hele Skandinavia, og nå også her i landet, ifølge Jacobsen.

Lystgass er lett tilgjengelig fra krempatroner som selges lovlig i jernvare- og kjøkkenutstyrsbutikker.

Økende etterspørsel har ført til nettbutikker som tilbyr større gasskolber levert hjem på døren.

Jacobsen mener at lystgass nå har etablert seg som ett av de tre vanligste rusmidlene, i tillegg til alkohol og cannabis.

– Kjenner mange som har kollidert

Det viste seg at Axel hadde fått alvorlige nerveskader etter lystgassbruk.

19-åringen tilhører en stor vennegjeng med både gutter og jenter. Alle er mellom 15 og 20 år.

Mange i gjengen hans tar lystgass, og det skjer mens de kjører bil.

– Når vi tar lystgass, blir vi «hypre», og da liker man å kjøre bil, sier Axel.

Han har selv unngått å kollidere etter å ha inhalert lystgass, men kjenner flere som har gjort det.

– Det som skjer, er at du plutselig sovner i noen sekunder. Det er nok til at du kolliderer, sier han.

En som ser at lystgassbruken skjer i biler, er Mohammed Hersi.

Han er minoritetspolitisk rådgiver i rusorganisasjonen RIO. En gang i uken er han utegående rådgiver i Oslo for rusorganisasjonen. Han har sett bruken øke for hvert år.

– De sitter stort sett flere samlet i biler som er parkert langs veiene eller på parkeringsplasser, og inhalerer fra ballonger.

Han er frustrert.

– Jeg har tatt det opp i diverse utvalg, men ingen ting skjer.

Gir falsk trygghet

Nevrologen My Vuong Hermansen ved Oslo universitetssykehus følger opp pasientene som kommer med senskader etter lystgass-bruk.

– Noen blir sakte bedre, mens andre aldri blir helt friske igjen, sier Hermansen.

Hun tror at mange tar lystgass fordi det føles trygt.

Lystgass er en gass som brukes til narkose og smertelindring på sykehuset, for eksempel i forbindelse med fødsler.

Det regnes heller ikke som narkotika, og det påvises ikke på blod- eller urinprøver.

– Men lystgassen som brukes som rus er mye farligere, fortsetter hun.

Medisinsk lystgass er tilsatt oksygen. Og det er strenge krav til ventilasjon.

– Mens lystgassen som kjøpes i butikker eller på nettet, er ublandet og kun ment til bruk i industrien.

Bivirkningene kan oppstå akutt eller etter langvarig bruk.

På kort sikt fortrenger lystgass oksygen. I lave doser kan mangel på oksygen gi forvirring og hallusinasjoner.

I større doser kan det oppstå akutt kvelning fordi hjernen og indre organer ikke får nok oksygen.

Dette kan føre til besvimelse og i verste fall krampeanfall eller hjerte- og pustestans.

Etter langvarig bruk oppstår nevrologiske skader som lammelser – særlig i beina.

Ønsker lovforbud mot salg

Rusmidler var vanskelig å få tak i under pandemien, og nevrologene tror det er grunnen til at lystgass-forbruket økte.

Ifølge Hermansen var forbruket tydelig å se i sommer, i parker og på festivaler, blant annet på Roskilde-festivalen.

– Vi ser også en økning i studentmiljøene, sier hun.

I Danmark er det nå innført 18-årsgrense for kjøp av lystgass.

I Sverige ønsker helsemyndighetene et forbud mot salg av de store kommersielle gasskolbene.

Det vil Dag Jacobsen også ha her i landet.

– Alle vet at de store gasskolbene på to til seks kilo brukes til rus og ikke noe annet.

Og han får støtte fra RIO.

– Det må bli forbudt å importere de store gasskolbene. Det bør også innføres aldersgrense for kjøp av gasspatroner, og de bør ikke være synlige i butikkene, mener Mohammed Hersi.

Hos Helse- og omsorgsdepartementet er de oppmerksomme og følger med på problematikken knyttet til lystgass, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap).

– Vi er også kjent med at andre nordiske land har regulert eller vurderer å regulere disse produktene. Vi oppdaterer oss på situasjonen og vurderer behovet for mulige tiltak avhengig av hvilke fagråd vi får.

Ble skremt

For Axel var lammelsen i beinene skremmende. Han fryktet det verste.

– Jeg var sikker på å bli lammet for alltid.

Han lå på sykehuset en uke, og behandlingen var sprøyter med B-vitaminer.

Men da han slapp ut, kunne han fortsatt ikke gå.

Et halvt år etter gikk det bedre, og han kunne gå på krykker.

– Jeg begynte å bygge meg opp. Etter hvert kunne jeg jogge, og i dag kan jeg spille fotball igjen, sier han med et smil.

Han var en av de heldige, og han slapp med skrekken.