Han er «den siste torg­handleren» i Stavanger

– Nå er døra åpen, endelig! Jeg er fornøyd nå. Velkommen, roper Marin Vricic ut idet han åpner grønnsakboden sin i Stavanger sentrum.

Tidligere var byen fylt med boder fulle av grønne og ferske råvarer.

Nå er det nesten bare suvenirboder å se.

Og Marin fra Kroatia, da.

Han er den siste torghandleren som daglig selger frukt og grønnsaker utenfor domkirken.

– Tragisk, synes Vigdis Håland.

– Det er fint å ha tilbudet med friske grønne nærgrønnsaker, mener Heidi Skaufel.

I flere byer har en ved flere anledninger klødd seg i hodet. Hvordan skal en vekke et torg til live igjen?

Marin Vricic vil gjerne ha noen å jobbe ved siden av.

– Vi bør bli flere, sier han.

Husker 120 salgsbord

Arild Ekeland, som selv har solgt varer på torget, er innom grønnsakboden til Vricic.

– Jeg vokste opp på dette torget, sier han, som husker da det var 120 salgsbord.

Ifølge bylivsleder i Stavanger kommune, Katrine Sørnes, er torghandlerne et viktig miljø og trivselstiltak i Stavanger.

Hun mener markedene og torghandlerne skaper et godt og koselig miljø for innbyggerne.

Men ifølge Sørnes er det ett problem.

– Vi går ikke til et marked og kjøper inn grønnsaker daglig, slik vi gjorde for 40 år siden, sier Sørnes.

– Det er jo synd, for vi har plass til flere hele året. Også i sesongen, fortsetter hun.

– Mye mer enn grønnsaker

Byarkitekt i Stavanger, Henrik Lundberg, sier at byens torg fortsatt spiller en aktiv rolle, selv om det er mindre torghandel.

Men han ønsker at byrommet skal være mye mer enn bare grønnsaker og «turist-ting».

Lundberg vil ha sentrum som en av de viktigste møteplassene i byen.

– Som byarkitekt er jeg opptatt av at byrommet også skal brukes i andre anledninger, det er en av grunnsteinene i demokratiet, sier Lundberg.

– Torgene brukes til så mye mer. De er en viktig felles møteplass for byens befolkning. Bytorget brukes gjerne til de store arrangementene. Torg er for all mulig utveksling, sier han.