Frykter ventetider på over én måned

På grunn av patologmangel kan pasientene være tvunget til å vente opp til 10 ganger lengre på kreftdiagnotisering, enn de burde.

Mikroskop (Illustrasjonsfoto)

Det er nøysommelig og tidskrevende arbeid for patologene å tolke vevsprøvene de får inn. Mangel på patologer gjør derfor at ventetiden er lang.

Foto: colourbox.no

Mangel på patologer ved Universitetssykehuset i Stavanger (SUS) og i resten av landet, fører til at overlegene ved avdelingen i Stavanger må gi langt senere svar på vevsprøver enn hva pasientene bør kunne forvente.

– Enkelte krefttilfeller kan få utsatt sin diagnosiering på over en måned, sier overlege Kjell Kjellevold til NRK.

Han er avdelingssjef ved avdelingen for patologi på SUS.

– Dette gjelder ikke bare her i Stavanger, men generelt i hele landet, legger han til.

Også Helse Bergen bekrefter at situasjoen er lik hos dem. På grunn av ferieavikling var det ikke mulig å få tak i avdelingssjef ved patologiavdelingen i Oslo.

Tøff belastning for pasientene

Kjellevold mener at sykehuset bør kunne gi svar på små vevsprøver etter tre dager. Mangelen på patologer gjør likevel at ventetiden kan bli mye lengre.

En grusom ventetid for pasientene.

– Det må være en tung psykisk belastning å få beskjed om en ondartet lidelse, og at det har tatt så lang tid før man har fått svar, sier Kjellevold.

Prøver med kreft har blitt liggende

I tillegg har prøver med uoppdaga kreft ligget i over en måned.

– Det er tilfeller hvor verken kliniker vet at det er kreft, eller har mistanke om kreft. De prøvene blir selvsagt ikke prioritert fra oss, og kan bli liggende lenge. Blant de prøvene så opplever vi at det er krefttilfeller vi ikke var klar over, forteller avdelingssjefen og presiserer at de prøver å prioritere alle kreftprøvene de får.

– Kan gå utover prognosen

Føflekk med kreft

Patolog Kjell Kjellevold ønsker å gi svar på små vevsprøver etter kun 3 dager. Ventetiden kan i verste fall være opp mot én måned.

Foto: Kevin Thon

Men mangelen fører til stort arbeidspress på de patologene som allerede er, og det er derfor uprioriterte prøver kan bli liggende så lenge.

– Det gjør at vi får mindre tid til oppdatering i faget, og kvalitetssekring av det vi holder på med, forklarer Kjellevold.

– Sånn som det er nå, er det helt nødvendig å få tilført ressurser for å gi pasientene den servicen vi mener pasientene fortjener, sier han.

Kjellevold sier det er vanskelig å gi et klart svar på om ventetiden kan gjøre selve behandlingen mer komplisert.

– Men man kan tenke seg at det kan ha noe å si for prognosen.

Roser avdelingen tross stort arbeidspress

Veldig uheldig ventetid for pasientene, mener sykehuset.

– Jeg er derimot sikker på at legene på avdelingen gjør en streng vurdering av de preparatene de får inn. Slik at de sikrer prøvene som det er usikkert på om det er kreft i eller ikke, forteller Karin Sollid.

Hun har vært fungerende fagdirektør på Universitetssykehuset i Stavanger i sommer.

– Avdelingen gjør en kjempegod jobb i forhold til det i en stressende situasjon.

Utdanner for få

Selv om sykehuset får én overlege til høsten patologiavdelingen, trenger de flere. Men Sollid forteller at det rett og slett ikke er fagfolk å få tak i.

– Det er jo ikke en legegruppe det er flust av i Norge eller i Norden, sier hun.

Og grunnen til det er at det utdannes for lite patologer.

Leder for Stortingets helse- og omsorgskomité, Bent Høie, gir et generelt svar på utfordringen med patologmangel.

– Vi skal sette ned en plan for hva som må bedres generelt innenfor kreftbehandling, sier Høie til NRK.