Det fremgår av en rapport om sysselsetting og utdanningsvalg fram mot 2035 som Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte tirsdag.
Det arbeider mange med videregående fagutdanning og lang utdanning i petroleumssektoren. Men SSB tror nedgangen i etterspørselen etter videregående fagutdanning vil bli motvirket av økning i andre næringer, spesielt innen bygg og anlegg.
Tjenestesektoren vokser også mye fram til 2035 i beregningene til statistikerne, og de næringene som benytter ansatte med lang utdanning, vokser sterkest. Forskning, forretningsmessig tjenesteyting og helse og omsorg er eksempler på slike næringer.
Ukjent utdanningsbakgrunn
Både arbeidsstyrken og etterspørselen etter dem med ukjent utdanning øker. SSB sier det må ses i sammenheng med at befolkningsframskrivningene fremover viser høy innvandring til Norge. I denne gruppen er mange registrert med ukjent utdanningsbakgrunn.
Arbeidsstyrken øker også for dem med lang utdanning, og spesielt innen utdanningsfelt der etterspørselen også øker. Dette er tilfellet for flere helseutdanninger på bachelornivå, innen økonomi og administrasjon, samfunnsvitenskap samt humanistiske fag.
Økningen skjer fordi få personer med slik utdanning går av med pensjon i den nærmeste tiden, samtidig som mange velger slike utdanninger. Tilveksten i arbeidsstyrken for denne gruppen blir høyere enn avgangen.
Mangel innen helse
Ifølge rapporten vil det bli mangel på personer med pedagogiske fag, helseutdanning på videregående nivå og syke- og vernepleiere. For andre helseutdanninger på høyskolenivå kan det bli utdannet for mange.
SSB tror det fortsatt vil bli mangel på personer med pedagogisk utdannelse, men mangelen er mindre enn tidligere fordi barnetallene er lavere.
Sentralbyrået understreker at et fremtidig mulig overskudd eller underskudd av en bestemt type arbeidskraft må tolkes med varsomhet, men legger samtidig til at noen store trekk i norsk økonomi fremstår som tydelige. Blant dem er en gradvis omlegging av norsk økonomi fra petroleumsvirksomhet til andre næringer.
«Rapporten er således sentral som grunnlag for den viktige diskusjonen om framtidige utdanningsbehov. Det er denne diskusjonen, og ikke de presise resultatene i rapporten, som må legge grunnlaget for planlegging og styring av norsk utdanning fremover», heter det i det 80 sider lange arbeidet som er utarbeidet av forskerne Victoria Sparrman, Bjorn Dapi, Hege Marie Gjefsen og Nils Martin Stølen.