Landbruket tok grep – nesten ingen dyr dør i branner lenger

Om lag 500 griser brant inne i driftsbygningen på Sele i Klepp kommune natt til onsdag. Det gjør brannen til den mest alvorlige i norsk landbruk på lang tid.

Årsaken til brannen er foreløpig ukjent. Ifølge politiet har de ingen teori på et så tidlig tidspunkt, og de venter nå på bistand fra krimteknisk fra Stavanger, som ikke kommer før i neste uke.

Uansett årsak skjer denne type branner med tap av mange husdyrliv, langt sjeldnere enn for bare få år siden.

I 2021 ble det registrert totalt 123 branner i driftsbygninger med skader for cirka 100.000 kroner. Dette er det laveste som noen gang er registrert, opplyser Landbrukets brannvernkomité.

To griser døde i fjor

I bare tre av disse brannene gikk det dyreliv tapt; til sammen døde åtte høner, 100 fasaner og to griser – det husdyret som har vært hardest rammet av branner i landbruket.

Det er en markant nedgang fra 2011. Dette året alene mistet 2100 griser livet i brann. I femårsperioden mellom 2006 og 2011 døde i alt 8000 griser i brann.

– Etter dette var det viktig å få satt i gang en satsing på økt brannsikkerhet for husdyr, og særlig gris, sier Pål-Arne Oulie, rådgiver i Norges Bondelag og tidligere styreleder i Landbrukets brannvernkomite.

Satsingen på økt brannsikkerhet i driftsbygninger har gitt resultater.

De neste ti årene etter «skrekkåret» 2011 mistet til sammen drøyt 500 griser livet i branner.

Altså like mange – eller få – som i den ene brannen på Jæren natt til onsdag.

Etter 2011 kom der blant annet et krav om brannalarmanlegg og el-kontroll minst hvert tredje år. I tillegg skal det være rømningsveier og ventilasjon som gjør at brann eller røykgasser ikke blir trukket inn i husdyrrommet.

– 2 av 3 branner i slike husdyrbygg har startet i det elektriske anlegget. Derfor har Landbrukets brannvernkomité tatt tak i brannfarlige elektrisk feil. Vi har kjørt 20.000 brannforebyggende kontroller på elektriske anlegg, hvor vi har brukt et varmesøkende kamera som ser varmgang i elektriske koblinger, sier Oulie.

Har rettet opp i tusenvis av alvorlige feil

Kontrollene har ifølge Oulie avdekket og rettet opp i tusenvis av alvorlige, brannfarlige feil i husdyranlegg. Og frekvensen på slike branner har gått ned.

– Men vi har en løpende jobb med å utvikle kontroll av det elektriske anlegget. Nå tester vi en løsning hvor sensorer skal overvåke i sikringsskap. I tillegg har flere bønder tatt kurs i brannsikkerhet, sier Oulie.

Også Mattilsynet driver forebygging av slike hendelser, og har hyppige kontroller av husdyrbygg.

Veterinær Ann Therese Kommedal mener kravene fra myndighetene til landbruket på nåværende tidspunkt er strenge nok.

– Tragedier og uhell vil alltid skje. Det er vanskelig å komme til et punkt hvor det ikke skjer slike hendelser. Men det har vært en stor nedgang i slike branner, sier Kommedal.

Opplevde marerittet

En av de få som har blitt rammet av liknende, omfattende husdyrbrann de siste årene, er Jarle Haugsland fra Erfjord i Suldal i Rogaland. Han opplevde marerittet for seks år siden, og vet mye om hva de brannrammede svineprodusentene på Jæren nå går igjennom.

– Det kommer opp igjen. Jeg kjenner på de samme følelsene, og føler med han som opplevde dette her, sier Haugsland.

Selv fikk han reddet ut alt storfe, men 200 griser brant inne, og driftsbygningen lå i ruiner.

– Jeg fikk melding av ungene om at det brant, og vi startet med evakuering av dyrene. Det var et kaos i hodet og rundt alt. Det var dramatisk. Plutselig blir alt snudd opp ned, sier Haugsland til NRK.

Årsaken til brannen i Erfjord var trolig en feil i det elektriske anlegget.

For Haugsland var veien videre å sette seg ned for å samle tankene og tenke framover.

Han var oppe i full drift igjen rundt ett år etter brannen, og driver nå med ammeku og slaktegris.

– Det nytter ikke å grave seg ned. Du må i gang igjen, sier han.