Rettsmedisiner: Kan ha DNA-profil klar i løpet av en uke

– Det kan ta flere måneder før vi får svar på obduksjonen, sier politiinspektør Lene Tesdal Tonstad i Sør-Vest politidistrikt.

Søndag ettermiddag fant en turgåer knokler fra et menneske i fjæresteinene på Grødaland i Hå kommune på Jæren.

Ifølge politiet er det funn på stedet som tyder på at knoklene har ligget der en stund. De kan ikke si noe om kjønn eller alder.

Harald Sør-Reime er grunneier for det værharde funnstedet. Dette er ikke en plass der folk har for vane å ferdes. Den populære turstien Kongevegen går et stykka unna.

– Det er ikke så lenge siden jeg var her, men jeg så ikke nedover der. Jeg tenkte at det ikke var noe der nede, sier Sør-Reime og peker mot plassen der knoklene ble funnet.

Sendes til obduksjon i Stavanger

Beinrestene som ble funnet er sendt til rettsmedisinsk obduksjon ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

De har nemlig nylig blitt medlem av den nasjonale ID-gruppen i Kripos, og likfunn i Rogaland trenger ikke lenger å sendes til Gades Institutt i Bergen.

– Vi har tidligere hatt enkle ID-saker, men fra nyttår er vi fullverdig medlem av ID-gruppen, sier seksjonsoverlege ved avdeling for patologi ved SUS, Christian Lycke Ellingsen.

Levningene som ble funnet på Hå vil nå bli undersøkt av et team.

Lycke Ellingsen ønsker ikke å uttale seg om den bestemte saken på nåværende tidspunkt, men forklarer på generell basis at det er politiet som leder arbeidet rundt obduksjonen.

I teamet vil det være en kriminaltekniker, en politibetjent som er spesialist på fingeravtrykk, en rettstannlege og en rettsmedisiner.

Rettsmedisiner Inge Morild har gjennomført rundt 11.000 obduksjoner ved Gades Institutt.

Han sier knoklene i seg selv kan si noe om alder, kjønn og om hvor gammelt funnet kan være. Men at det må tas DNA fra knoklene for å fastsette identiteten til avdøde.

– Man tar benvev og sender inn til Oslo Universitetssjukehus. Der har de den beste laboratoriekapasiteten til å få bra DNA av materialet, sier Morild.

Kan få raskt svar

Selv om han selv ikke har sett hvilket material politiet har, mener han det er gode muligheter for å få DNA ut av benrester.

– Lårbeinet er det beste å få DNA fra. Eventuelt om det finnes en hodeskalle eller kjever med tenner, det er også bra.

– Vil det ta lang tid å få svar her?

– Jeg regner med at knoklene blir undersøkt veldig raskt. Da kan de ta ut noe benvev og sende til Oslo universitetssykehus og ha en DNA-profil i løpet av maks en uke, sier han.

Utfordringen er å finne en match. Det kan ta lengre tid.

Morild var selv med på obduksjonen av levningene etter lille Artin, som ble funnet på Karmøy i 2021.

Der tok det nesten et halvt år før man fikk endelig svar på identiteten.

– I den saken tok det lang tid å finne en slektning i Kurdistan, før vi plutselig fant ut at gutten hadde en tante i Norge. Vi fikk tatt en DNA-prøve fra henne, som viste at gutten var i slekt med henne, sier han.

Sjekkes mot savnetregister

I alle savnetsaker i Norge skal det nemlig ha blitt innhentet DNA fra pårørende i tilfelle vedkommende blir funnet.

Kripos har et register med alle savnede personer i landet.

I tillegg sendes det ut en såkalt black notice til Interpol, hvor alle land bes om å sjekke DNA-profilen i sine savnetregister.

– Men det kan også være en sjømann som har drevet i land fra en russisk tråler. Da blir det vanskeligere. Vi har hatt et par funn her i Bergen som vi ikke får snøret i bånn på, sier Morild.

Krimteknikere jobbet søndag på stedet levningene ble funnet, for å foreta åstedsundersøkelse og sikre spor.

– Levningene vil bli sjekket opp mot savnede i distriktet. I tillegg er det standard prosedyre at det sjekkes opp mot savnetmeldinger via Interpol, sier Tesdal Tonstad.

Politiinspektøren sier at hvor lang tid det vil ta, vil avhenge av hvilke funn de får.

– Om vi får funn som kan matches opp mot en savnetmelding i vårt eget distrikt eller i Norge, vil det ta kortere tid, sier hun.

Politiet har gjort sine undersøkelser rundt og i det nærliggende området for å se om de kan sikre andre spor.