Kirkene tapte 65 millioner kroner

– Vi har mange aktiviteter i kirken. Får vi ikke dekket utgiftene blir det færre, eller det vil koste penger. Og det ønsker vi ikke, sier Rune Steensnæs Engedal. Han er prost i Haugaland prosti.

Fra 2015 til 2021 ble kollekten mer enn halvert i kirkene i Haugesund. Pandemien står for en stor del av nedgangen. Men det begynte allerede i årene før pandemien, og foreløpige tall for 2022 viser at givergleden ikke er tilbake på samme nivå ennå.

I 2019 fikk Haugesund-kirkene inn 833.645 kroner i kollekt. De første åtte månedene i 2022 har de fått 293.000 kroner.

Engedal håper ikke nedgangen fortsetter.

– Det er ikke bra i det hele tatt og vil gjøre det vanskelig å drive sånn som vi gjør i dag, sier han.

Falt jevnt og trutt før pandemien

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en drastisk nedgang i kollektinntekter for Den norske kirke. I 2015 ble det gitt 143,7 millioner kroner i kollekt.

I 2021 kom det inn 65 millioner færre kroner.

Men allerede før pandemien begynte kollektinntektene å falle. Fra 2015 til 2019 gikk givergleden ned med 6,4 prosent i Stavanger, 5,2 i Bergen, 5,6 i Haugesund og 6,2 prosent i Kristiansand.

Mens kollektinntektene i Oslo faktisk økte med 4 prosent i samme periode.

Folk bruker mindre og mindre kontanter

For folk har i mindre grad fysiske penger nå enn før.

Kontantandelen har falt jevnt over tid, og en rapport fra Norges Bank viser at kontantbruken under pandemien falt helt ned til 3–4 prosent.

Den har ikke økt i ettertid.

Nå må kirken tenke annerledes.

Jan Christian Kielland er avdelingsdirektør i avdeling for kirkefag og økumenikk i Kirkerådet. Han sier kirken ser en kulturendring når det gjelder å ha kontanter og at det er utfordrende for kollekten.

– Kirken har fått en veldig god vippsløsning. Men noen ganger er terskelen litt høyere for å vippse enn å ta opp noen mynter eller en hundrelapp fra lommeboka, sier han.

Kielland mener menighetene må presentere arbeidet de prøver å finansiere tydeligere slik at flere vil gi penger.

Offeret har mistet en dimensjon

I Lura kirke i Sandnes merker de også at færre har kontanter.

Under takkofferet vises vippsnummeret på en skjerm. Men de har også satt opp en boks utenfor kirkerommet for de som har mynter og sedler.

Men det er ikke bare de fysiske pengene som er borte.

– Det beste var da vi gikk rundt alteret og ga. Da følte vi at vi gjorde noe sammen. Når du sitter med disse knappene blir det en individuell handling, sier kirkegjenger Jan Stokka.

Flere merker nedgangen

Ifølge Jan Christian Kielland i Den norske kirke går rundt halvparten av kollekten til eksterne aktører som Kirkens Nødhjelp, Kirkens Bymisjon og Kirkens SOS.

Kirkens Nødhjelp har merket nedgangen, men skriver i en e-post til NRK at flere har donert penger på andre måter.

– Engasjementet har vært stort. Kirkens Nødhjelp har mottatt offergaver som var med på å veie opp for gavene som ikke kom inn, sier markedssjef Ragnhild Toyomasu.

I Udland kirke i Haugesund er nye måter å få inntekter på noe de tenker på hele tiden.

– Basar er en gammel klassiker, men det går an å tenke det grepet på nye måter. Det jobbes godt blant ansatte og menighetsrådet, og vi har hatt middager med aktiviteter, og ting en kan lage og kjøpe, sier Rune Steensnæs Engedal.