NRK Meny
Normal

– Innvandrerforeldre er redde for barnevernet

Minoritetsbarn som havner i norske fosterfamilier står i fare for å miste kulturen sin, mener Bufetat. I Rogaland jobbes det nå hardt for å rekruttere ikke-etnisk norske fosterfamilier, men kampanjen er uten hell.

Innvandrere

En av fire fosterbarn kommer fra andre land en Norge, men det er vanskelig å skaffe fosterhjem med minoritetsbakgrunn.

Foto: Johansen, Erik / Scanpix

– Det er viktig for foreldrene at barnet deres skal komme inn til et fosterhjem som har samme kultur og nasjonalitet slik at barnet kan få samme språk og religion som foreldrene har, sier Kjetil Aas, rådgiver i Bufetat.

Andelen fosterbarn med minoritetsbakgrunn har på femten år steget fra 16 til 25 prosent. Det viser NOVA-rapporten Fosterhjem for barns behov.

«Når en av fire fosterbarn kommer fra andre land enn Norge, understreker det betydningen av å øke kompetansen i barnevernet om fosterbarn og fosterfamilier med annen kulturell og religiøs bakgrunn. Det innebærer også behov for at flere familier med minoritetsbakgrunn blir fosterforeldre», slår rapporten fast.

Stadig flere etnisk-norsk familier åpner opp hjemmet sitt for fosterbarn. Siden slutten av 80-tallet har det vært en tredobling av antall fosterhjem i Norge.

– Vanskelig å få folk med minoritetsbakgrunn til å melde seg som fosterforeldre

– Personer med minoritetsbakgrunn tar seg gjerne av barn i egen slekt, men i fjor meldte ingen seg som fosterforeldre for å ta seg av helt ukjente barn, sier Aas.

Bufetat har problemer med å få personer med minoritetsbakgrunn til å melde seg som fosterforeldre. I løpet av de siste fem årene har om lag fem-seks familier meldt seg.

Kjetil Aas

Kjetil Aas, rådgiver i Bufetat, region vest.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

I fjor var det ingen som meldte seg som fosterforeldre for helt ukjente barn. I løpet av de siste årene har de merket en stor økning av barn fra andre kulturer som trenger fosterhjem. Og da helst i et hjem fra samme kultur.

– Vårt inntrykk er at spesielt innvandrerfamilier fra den tredje verden ønsker å bli fosterhjem, men for barn innenfor deres egen familie og slekt. Det er vanskelig å finne hjem som er åpne for å ta imot barn som de ikke har en relasjon til fra før, sier Aas.

– Barn, som kommer til norske fosterhjem, oppdras til norsk skikk og bruk og står i fare for å miste sitt eget morsmål. Når barnet blir eldre vil det nok i større grad bli norsk i sin væremåte, noe som kan skape avstand til de biologiske foreldrene, legger han til.

Aas mener målsettingen for hvert barn med minoritetsbakgrunn, er at de får stå med én fot i norsk kultur og én i sin egen etniske kultur. Det er den beste plattformen for å gå inn i voksenlivet.

Til mamma

Fembarnsmor Grete Olsen-Hagen ville gjøre en forskjell og bestemte seg for å bli fostermor.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

Oppsøker innvandrermiljøene

Derfor jobber Bufetat nå hardt med å nå ut til gruppen, og tror det å oppsøke dem i deres miljø har best effekt.

– Vi har vært i møter med flere innvandrerorganisasjoner, som den somaliske foreningen. Vi har også informert ved Johannes læringssenter og prøvd å markedsføre tanken fosterhjem, sier Aas.

Regionkontoret opplever at deler av innvandrermiljøet er veldig usikre på hva den norske barnevernstjenesten er, og opplever den som skremmende fordi de har hørt at barnevernet tar barna fra foreldrene.

– Her er det behov for betydelig informasjon. Stavanger kommune er en av kommunene som har vært flinke til å gå ut med kunnskap og informere bredt, opplyser han.

– Barnets beste er å få en god omsorgssituasjon. Det er det aller viktigste. Det ideelle for barnet er å gi dem verdier fra både norsk og sin egen etniske kultur, avslutter han.