Hopp til innhold

– Godt å se at hun kaller meg mamma

Stadig flere familier åpner opp hjemmet sitt for fosterbarn. Siden i slutten av 80-tallet har det vært en tredobling av antall fosterhjem i Norge. Fembarnsmor Grete Olsen-Hagen hadde plass til to til.

Grete Olsen Hagen

Grete Olsen-Hagen har lært mye av å være fostermor. Det har også barna hennes, mener hun.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

– Det første barnet var en ungdom på 16,5 år. Han bodde hos oss i halvannet år. Så fikk vi ei jente som var syv år, som nå er ni år, og har bodd hos oss i to år, sier Grete Olsen-Hagen.

Fembarnsmoren fra Stavanger er en av dem som har åpent opp hjemmet sitt for fosterbarn. I løpet av de siste årene er det stadig flere som går i gang med prosessen for å bli fosterforeldre.

– Uforpliktende å ta kontakt

Kjetil Aas

Kjetil Aas, rådgiver i Bufetat region vest.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

– Vi har en gledelig utvikling ved at vi har en økning i antall personer og familier som vurderer å bli fosterhjem. I fjor startet vi hele syv opplæringskurs med mellom åtte og ti familier på hvert kurs. Det ble klargjort over 70 fosterhjem og beredskapshjem i regionen vår i fjor, sier Kjetil Aas i Bufetat region vest.

NOVA-rapporten Fosterhjem for barns behov viser at det siden slutten av 80-tallet har vært en tredobling av antall fosterhjem på landsbasis. Hvert år er det flere som ønsker å ta vare på flere barn enn deres egne. Ifølge Aas har Bufetat satset på markedsføring.

– Jeg tror det først og fremst har sammenheng med at vi er blitt enda flinkere til å markedsføre oss i ulike medier, og er enda tydeligere på at det ikke er bindende å ta kontakt med oss. De som tar kontakt kan når som helst si takk for seg. Også om det kommer så langt at de får en forespørsel om et konkret barn så har vi en forventning om at de takker nei hvis dette ikke er det rette barnet for dem, sier han.

Ville gjøre en forskjell

Til mamma

Grete Olsen-Hagen ville gjøre en forskjell og bestemte seg for å bli fostermor.

Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK

Grete Olsen-Hagen angrer ikke på beslutningen hun og familien hennes tok for noen år siden.

– Vi hadde lyst til å gjøre en forskjell for et barn. Det var det som var årsaken til at vi bestemte oss for å bli fosterforeldre, sier hun.

– Det er godt å se endringene du ser på barnet. Det er positive endringer. Du ser at barnet knytter seg til deg, kaller deg mamma og pappa og blir en del av familien. Det er godt å se. De andre ungene tar også imot og sier at det er lillebror og oppfordrer seg som om det skulle ha vært et biologisk søsken. For våre egne barn er dette noe å lære av dette, å få en forståelse for at ikke alle barn har de samme oppvekstvilkårene som de har fått, legger hun til.

Fortsatt stort bevov

Men selv med en stor økning, er det fortsatt stort behov for flere familier.

– Det er ikke slik at vi kun trenger det antallet fosterhjem som det er barn. Vi trenger flere fosterhjem enn barn for å kunne finne det rette fosterhjemmet for hvert enkelt barn. Et stort utvalg er nødvendig, sier Aas i Bufetat.

Derfor har han satt seg et stort mål.

– Selv om vi har hatt en gledelig økning er vi veldig i beit for å kunne få flere fosterhjem, og vi har en ambisiøs plan om å gjennomføre ti grunnopplæringskurs i 2014, sier han.