Mener gaming-teknologi vil revolusjonere klesbransjen

Det durer i strikkemaskinene i klesfabrikken Oleana. Fabrikkeier Gerda Sørhus Fuglerud guider oss gjennom familiebedriften som hun driver som andre generasjon.

Blant de tradisjonelle strikkemaskinene står det en som skiller seg ut. En såkalt «wholegarment-maskin» som 3D-strikker klær. Sammen med et avansert dataprogram som stammer fra gaming- og designteknologi, blir den et nyttig verktøy for framtiden, mener fabrikkeieren.

Et av designprogrammene klesbransjen nå har tatt i bruk ble først laget for å designe klærne i Shrek-filmene.

– Den nye teknologien strikker et plagg i sin helhet, uten at du må sy delene sammen i slutten, forklarer Fuglerud.

Til sammenlikning strikker de andre maskinene hennes deler som må sys sammen manuelt. Det er en jobb som krever dyktighet, tid og penger.

Skreddersydde klær

3D-strikk er ikke en nyhet i seg selv, men det er kombinasjonen med designprogrammet som skaper mange flere muligheter for fabrikken.

Dataprogrammet lager en avatar basert på forbrukerens mål. Dermed kan du i teorien prøve klær på nett og se hvordan det vil se ut på din kropp. Men det er nok noen år til. Først må de teste teknologien.

– Du kan fremstille en simulering av plagget. Før du strikker det ut, legger du inn målene du vil ha. Altså skreddersy dine egne plagg, sier hun.

Fuglerud mener denne teknologien er en stor fordel for klesindustrien, fordi de slipper å overprodusere varer som må selges billig eller kastes. Og heller produsere etter folks behov.

Hun får støtte fra haugesunderen Gisle Mariani Mardal, som er leder for innovasjon i næringsklyngen Norwegian Fashion Hub.

– Problemet er at klesindustrien skyter med hagle, og sjeldnere og sjeldnere treffer blink når det gjelder sesongbaserte klær designet og produsert lang tid i forkant, sier Mardal.

Kan hente produksjon hjem

Norwegian Fashion Hubs arbeid går ut på å samle miljøene, motebedriftene, utdanningsinstitusjonene, forskningsinstitusjonene og definere behovene deres. De siste årene har de spesielt utforsket nye design-verktøy innenfor 3D.

– Dette har en enorm betydning for miljøet, fordi en vil kunne skape mer treffsikre produkter som kunden vil bruke lenge. Det vil også gi muligheten for å hente tilbake deler av produksjonen vår, fordi den nye automatiserte teknologien like gjerne kan skje her som en annen plass i verden, sier han.

Store kleskjeder har allerede tatt i bruk teknologien. Designprogrammet Clo har blant annet H&M, Hugo Boss, Adidas, Disel, Louis Vuitton og Nike på klientlisten sin.

I Norge satser Varner-gruppen tungt på teknologien, bekrefter Erik Spillum. Varner-gruppen består blant annet av Bik Bok, Carlings, Cubus, Dressmann og Volt.

En tredel av deres 80 designere har allerede blitt kurset. Teknologien har ikke nådd forbrukeren enda, men det vil den, innen noen år, mener Spillum.

– Det går veldig fort. Jeg vil våge å påstå at forbrukeren vil merke dette om en to-tre års tid, sier han.

– For godt til å være sant?

Min Mote-leder Thea Roll Rakeng synes dette høres spennende ut, og mener tiden er moden for noe som kan redusere produksjonen og bruken av tekstil.

– Plagg av god kvalitet som sitter godt på kroppen, beholder man lenger i skapet. Det vil forhåpentligvis være med å redusere overforbruket til folk, sier Rakeng.

Men hun er redd for at det kan få motsatt effekt om skreddersydde klær blir tilgjengelig i store motehus som allerede er kjent for å være billige.

Motebransjen har en tendens til å rope høyt uten at det skjer så mye, mener hun.

– Jeg personlig blir overrasket om dette skjer i løpet av to år. Jeg tror det ikke før jeg får se det. Jeg synes nesten det høres for godt ut til å være sant. Samtidig er det lurt å ta drastiske grep i motebransjen akkurat nå, sier Min Mote-lederen.