Kjære alle Haugesundere
I dag går vi inn i et nytt år – 2016.
I år er det 150 år siden Haugesund ble Kjøpstad eller fikk bystatus.
Vi bør se tilbake i tid og samtidig se framover. Mye er likt og mye er forandret.
Haugesund ble et ladested i 1854, i konkurranse med Kobbervik. Den gang konkurrerte vi – nå ønsker vi tett samarbeid.
I 1854 var det vanskelig å bygge opp kommunal forvaltning. Rettspleie og fengselsvesen måtte styrkes, og kaotiske sosiale forhold skulle støpes inn i faste former. Til dette trengtes embetsmenn, men det fantes ikke øvrighetspersoner innenfor ladestedets grenser. Ryfylkefogden, som var magistrat og politimester, bodde i Stavanger. Sorenskriveren bodde på Rennesøy til 1859, deretter i Stavanger.
Lennsmann Aas var eneste politimyndighet på stedet, men hadde også mange andre offentlige plikter. I tillegg hadde han intrikate privataffærer, sildespekulasjoner, gårdsbruk, tomtesalg og kroniske pengevanskeligheter. Han burde vært passet på selv også, mente mange den gangen.
Tilstanden i byen ble beskrevet som følger:
«Slagsmål, alskens villhet, råhet og uterlighet (eller løsaktighet) har uhemmet kunne utvikle seg til en betenkelig høyde.»
Mange vil tenke at denne beskrivelsen minner mistenkelig om skriveriene etter visefestivalen i Haugesund i 1972.
Havnefogden, Ludolf Eide, opptrådte i blå uniformslue med messingskilt, men ingen lot seg imponere. Han hadde ingen makt.
I 1860 fikk riktignok Haugesund egen magistrat etter kongelig resolusjon av 10. mai 1860, Martin Nielsen. Magistrat var forløperen til borgermesteren, som i dag kalles rådmann.
Noe ble bedre, men Haugesund måtte via matrikkelskatten betale utgifter for nabokommuners veier. Den gangen var det ikke Haugalandspakke og bompenger, men ellers likner det jo på dagens system.
Kommunen betalte også forpleining av amtets sinnsyke. Også noe av dette vil nok dagens kommuneadministrasjon kjenne igjen, om enn i annen form.
Gjelden til kommunen økte fra 182 spesidaler til over 11079 i denne perioden. Stram kommuneøkonomi er ikke noe nytt.
Men, hvis Haugesund ble kjøpstad, ville mange av disse ekstrautgiftene bortfalle. Derfor startet Martin Nielsen og Ludolf Eide arbeidet med å få godkjent Haugesund som kjøpstad. Mange støttet søknaden, men fogden i Ryfylke, Sorenskriveren i Karmsund og Hesby, samt amtmannen i Stavanger gikk sterkt imot. De var redd for å få mindre distrikt.
Kanskje ikke så rart, da det tok 150 år, i 2016, før politisjefen ble flyttet tilbake til Stavanger – dessverre for oss.
En kongelig resolusjon av 4. november 1841 skulle redde Nielsen og Eide: «Fogder og sorenskrivere, uten noen som helst erstatning, måtte finne seg i å få sine embetsdistrikter beskåret.» Sammen med stortingsmannen Haagen Johannesen Storsteen brukte de denne resolusjonen, og den 3. mars 1866 ble loven vedtatt – Haugesund var blitt en by.
En skulle tro den motsatte resolusjonen gjelder idag, fordi Haugesund ikke får kompensasjon for at politimesteren flyttes tilbake til Stavanger.
Byen vår ble bygd på sild og Haugesunderne lærte seg tidlig at silda ikke alltid kom. Byens innbyggere visste at i noen år går det oppover, andre år går det nedover.
Som i begynnelsen av 20-årene – da var det svekket verdens-økonomi, kronen var svekket, og det ble dyrt å betale nye skip som var bestilt i gode tider. I stedet for å kvitte seg med skip til gunstige priser, bestilte man nye, kostbare skip som skulle betales i et marked med fallende verdier og fraktrater, og halvparten av byens skip lå i opplag.
Har vi lært av historien? Vel, i 2016 vil vi kjenne igjen mye av dette.
Silda kom og gikk - og gav oss gode og dårlige tider. De siste tiårene har olja overtatt. Og tidene har skiftet som det gjorde med silda. Nå er det oljeprisen i verden som styrer økonomien. Vi har hatt oppgangstider lenge, men i fjor falt oljeprisen til under 50 $ og vi har gått inn i en ny krise.
Verdenspolitikken kommer nærmere vår lille by i vårt lille land. Verden blir mindre – vi kan reise mer, men samtidig blir vi mer sårbare av endringer i verden. Oljeprisen har ført til kraftig økende arbeidsledighet. Heldigvis har vi et velferdssamfunn som ivaretar de av oss som mister arbeidet for en kortere eller lengre periode. Et velferdssamfunn som vår felles oljeformue har gjort mulig. Takket være fornuftige og forsiktige politikere gjennom tiår, er vi et av få oljeland som har fordelt formuen til hele folket. Arbeidsledighet er likevel en katastrofe for dem det gjelder, fordi livet vårt er sentrert rundt jobben. Det blir derfor viktig å legge til rette for at de som er uten arbeid, fortest mulig får muligheten til å komme seg ut i arbeid igjen.
Derfor er det flott at NAV lokalt greier å få flertallet av de arbeidsledige tilbake til jobb innen tre mnd. Men de av oss som ikke mister arbeidet vårt, må respektere de som ikke er i arbeid og hjelpe dem der vi kan. Vi må slutte å tro at de som ikke er i jobb, ikke ønsker å arbeide. Mange vil nok bruke denne unnskyldningen når de er uten arbeid, for ikke å miste respekten hos folk. De som mister arbeidet sitt, mister også fort selvrespekten. Det må vi unngå, fordi de fortjener respekt som menneske, uansett.
Verdenspolitikken har også skyllet over oss på et annet vis det siste året. Økende kriger i Midt-Østen og Øst-Afrika, har ført til en flyktningestrøm mot Europa. Vi har sett flyktninger dø på dårlige plastjoller, som er masseprodusert uten tanke på å tåle sjø til havs. Aldri har så mange omkommet i Middelhavet. En million har kommet til Europa, 80% kom til Helles via sjøveien. 3500 døde på overfarten i 2014. I 2015 blir sannsynligvis tallet større. I løpet av sommeren kom det et økende antall til Norge og i høst kom det mange hundre til Haugalandet via Kirkenes til noe vi lærte het Akutt innkvartering. Disse flyktningene fra krigssoner fikk fram det beste i de fleste av oss, og Haugesunderne stilte opp med mat og klær og gjorde en stor innsats for de som kom. Det skal vi være stolte av.
Nå har alle disse reist videre – de fleste til Forus i Stavanger, og noen til Bergen.
På nyåret vil vi motta 60 flere asylsøkere på mottak og flere hundre vil bosette seg i Haugesund de nærmeste årene. Haugesund har fått heder og ære tidligere for å være god på å integrere nye haugesundere – det skal vi greie denne gangen også. Vi er god på dugnad. Men det forutsetter selvfølgelig at vi får støtte fra staten og regjeringen i integreringsarbeidet.
De neste to årene blir krevende økonomisk. Vi skal betale ned et underskudd som er samlet opp gjennom de siste årene. Det er brukt mer penger enn vi har hatt. Det vil også kreve en dugnad – en vilje til å ikke forvente det beste, men det som rådmannen kaller «Godt nok». Vi må trø sjøen, slik forfedrene og mødrene gjorde før oss. Greier vi det, kan vi glede oss til bedre tider og mere armslag. Armslag til å gjøre det vi ønsker med byen vår.
I vanskelige tider er det viktig å tenke framover – langt framover. Vi må ha visjoner om hvor vi vil, og begynne å legge til rette for dette nå.
Vi må samarbeide flere enn før, investorer og gårdeiere, politikere og byråkrater, alle må vi gå sammen om å skape den byen vi ønsker, den byen som vi er glad i og som vi vil vise fram til alle som besøker oss med stolthet.
Koalisjonen som har flertall i byen vår nå, ønsker å satse på miljø og folkehelse. Vi vil legge mer til rette for gående og syklende med bedre sykkelveier. Vi kjøper el-sykler for de ansatte i kommunen som alternativ til bilkjøring. Og fra nyttår blir det mye billigere å kjøre buss. Hvis flere skal la bilen stå, må det være korte avstander mellom arbeid og bolig.
Det betyr å satse på sentrum. Vi ser at butikker sliter og lokaler står tomme. Hvis disse skal overleve og nye, spennende butikker komme til, må flere bo i sentrum, flere må arbeide i sentrum, og vi må ha mange flere opplevelser i sentrum, som sang, musikk og teater i gatene. Vi må få Haugesunderen til å vente med å dra på landet til lørdag ettermiddag. Derfor må vi ta vare på festivalene våre, selv om vi har dårlig råd. Vi må legge til rette for flere arrangementer som Ironman og Kulturnatt. Vi må rett og slett sette mer farge på byen – bokstavelig talt. Alle må bidra med sitt hvis vi skal greie det. Vi må drive dugnad.
For noen år siden så jeg et bilde i avisen. «Disse skal bygge framtiden for Haugesund», sto det. Det viste 7 menn i godt voksen alder. Jeg tror de til og med var eldre enn meg. Nei, det er ikke de som er framtiden. Vi skal bruke deres visdom og erfaring, men framtiden er de som vil noe med byen og som er i 20- og 30-årene idag. Og det gjelder både kvinner og menn, og kvinnene spesielt. Ikke fordi de er bedre enn mennene, men fordi de ofte ikke blir hørt, og fordi de er «minst like gode».
Finansministeren bør daglig takke norske kvinner. Det er avgjørende for styrken i vår økonomi at folk, og ikke minst kvinner, er i jobb. Land i Europa sliter nettopp fordi så få kvinner er i jobb.
Den ekstra arbeidsinnsatsen norske kvinner gir, i forhold til i mange andre europeiske land, er verdt hele oljeformuen vår. Vår viktigste handlingsregel er ikke å passe på oljepengene våre, men å legge til rette for kvinners deltakelse. Kvinner i jobb er Norges gullbeholdning.
Derfor skal vi sørge for at kvinnene blir mere hørt i Haugesund. Ikke fordi de er bedre enn mennene, men fordi de er «Minst like gode».
Når vi skal gjøre sentrum mer attraktiv å bo i, å arbeide i og leve i, skal vi høre på kvinnene. Derfor vil jeg på nyåret ha en ny byvandring for kvinnelige næringslivsledere, butikkeiere og drivere og kvinnelige politikere og byråkrater. Ikke fordi de er bedre enn menn, men fordi de er «minst like gode».
Byen er bygd på det maritime og har et kluster av petromaritim næring i verdensklasse. Dette må vi ivareta og legge til rette for at flere kan ta del i dette via rett utdanning og forskning. Derfor vil vi støtte bygging av et Maritimt senter og samarbeide med Høyskolen i Bergen og UIB for at vi sammen skal få en sterkere Maritim næring i landet generelt og Vestlandet spesielt. Hvis vi skal få til noe sammen, må alle gi. Da oppnår vi et godt samarbeid.
Vi må samarbeide sørover mot Stavanger, men også nordover mot Bergen, og sørge for at regionen mellom Bukken og Bjørnen vokser seg sterk. Vår region må ta mål av seg å være limet mellom Stavanger og Bergen. Vi skal konkurrere med dem, men også samarbeide.
Samarbeidet med Stord må forsterkes. Vi skal ha et felles sykehus med avdelinger i Haugesund og på Stord, Vi har en felles Høyskole, som må forsterkes både i Haugesund og på Stord. Vi må alle gi om vi vil oppnå noe sammen. Haugesund er regionssenteret og må ta ansvaret. Vi i koalisjonen er klar for å gjøre det. Jeg som ordfører er klar for å gjøre det.
La oss sammen vise at vi greier det. Godt nytt år Haugesund!