Hvert år havner over åtte millioner tonn plast i havet, i tillegg til avfall av andre materialer, ifølge lærestedet Miljolare. Nå er EU og FN i gang med et globalt arbeid mot plastforsøpling.
Skoleklasser og frivillige organisasjoner fra Rogaland, Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Oslo, Sør-Trøndelag og Telemark bidrar med data til det nasjonale forskningsprosjektet, som har som mål å finne ut hvor plasten langs norskekysten kommer fra.
Folkeforskning
Resultatene skal videre til Marte Haave, som er forsker på Norce institute i Bergen. Hun forklarer prosjektet som en folkeforskning, der det handler om å rydde, forstå og endre holdninger.
Marte Haave forsker på dataene som samles inn.
Foto: Anders Ekanger / NRK– Vi legger opp til at folk skal lære noe av det. Målet med dette prosjektet er ikke rydding i seg selv, sier hun.
Så langt viser funnene at det er mest mykplast, skumplast, tau og taurester langs norske strender. Hele 40 prosent av funnene av søppelet fra utlandet stammer fra Storbritannia eller Irland, og 20 prosent kommer fra andre land i Skandinavia.
Diagrammet viser fordelingen av søppelet som ikke har norsk opphav. Plasten som ikke lar seg identifisere, er ikke med i statistikken.
Elevene fant så mye søppel at de måtte ha det på en lasteplan.
Foto: Øystein OtterdalHalvparten kommer fra Norge
Foreningen In the same boat rydder langs norskekysten. De har talt opp og veid utvalgte funn:
Omtrent halvparten av plasten ser ut til å komme fra Norge, og over 60 prosent er fra fiskerinæringen.
– Det blir en ansvarsfraskrivelse å tenke at «dette skjer et annet sted». Vi må også være flinke i Norge, selv andre land kanskje forsøpler mer forbruksplast, sier prosjektleder Rolf-Ørjan Høgset.
Han mener myter, som at plasten kommer fra de største elvene i Asia, ikke bør få bli en hvilepute.
– Ja, en del kommer derfra, men vi har også en jobb å gjøre her hjemme, sier Høgset.
Rydder langs Jæren
For andre året på rad rydder elevene på Øksnevad videregående skole samme strand på Jæren. De sorterer og gransker alt strandsøppelet for å registrere funnene til forskningsprosjektet.
Klasserommet er gjort om til et «søppellaboratorium». Elevene som går i 3. klasse på naturbruk på Øksnevad arbeider med å sortere de store mengdene med søppel de har samlet inn for anledningen.
Dette er folkeforskning for elever og frivillige organisasjoner.
Foto: Øystein Otterdal / NRK– Vi finner mye fra andre land. Nå fant vi akkurat noe fra Nederland. Det er lett å se hvor det kommer fra, hvis det er leselig det som står på etiketten, forklarer elev Siril Nilsen.
Etter to strandryddinger fant elevene 120 kilo søppel fra 32 land.
Prosjektet fortsetter
I løpet av skoleåret skal elevene på Øksnevad tilbake på samme strand og rydde på nytt. Alt skal registreres i forskningsprosjektet.
Målet er å se om de oppdager endringer over tid.
Willy Miljeteig, lærer på Øksnevad.
Foto: Øystein Otterdal / NRK– Vi skal også se om vi ser endringer på høst, vinter og vår, sier Willy Miljeteig, som er lærer på Øksnevad.
Elevene synes det er kjekt å ha havplast på timeplanen.
– Det er noe alle ungdommer bør lære, sier elev Celine Meidell Skjold.
- LES OGSÅ: Nå kan det bli enklere å rydde strendene
- LES OGSÅ:
Elevene tar med seg søppelet til klasserommet for å analysere det.
Foto: Øystein Otterdal