At plast for første gang er definert som «farlig avfall» er et av de viktigste gjennombruddene i kampen mot forsøpling av havet, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen til NRK. Det skal bli lettere å regulere den internasjonale handelen med plastavfall.
Har Elvestuen tenkt på om også handel med brukte klær skal reguleres strengere og defineres som farlig avfall?
I 2017 eksporterte Norge 32 704 tonn brukte klær, som blir 6,2 kg per person. Klær og tekstiler er uønsket i restavfallet, og både tekstilbransjen, myndigheter og innsamlingsorganisasjoner argumenterer for at det skal leveres til gjenbruk og gjenvinning. I Norge betyr det at vi gir tekstilene til Fretex, UFF, eller til andre som tar imot.
Av tøyet som gis til Fretex, eksporteres over 90 prosent. Klærne sorteres og selges så på verdensmarkedet. Spørsmålet blir da: Er syntetiske klær plast og er klærne farlig avfall som burde reguleres strengere?
Klær er plast
Ifølge Store Norske leksikon er plast syntetisk materiale som består av en eller flere polymerer. Dette stemmer for brorparten av verdensproduksjonen av tekstiler. Vi omtaler dem som regel ikke som plast, men som syntetiske fiber. Leser vi videre i SNL, får vi vite at plast ikke er ett materiale, men mange ulike typer og av dem som listes opp finnes polyester, vårt mest brukte tekstile materiale, i tillegg til polyamid (nylon).
Det spesielle med syntetiske fiber i forhold til annen plast, er at fiber er lange og tynne. De må derfor spinnes, tvinnes, og veves eller strikkes, før de blir til klær, fiskegarn, presenninger, osv.
Mye av tekstilene er syntetiske og andelen har vært raskt økende de siste tiårene. I 2016 passerte den globale fiberproduksjonen 100 million tonn, og 70 prosent av det var kunstfiber. Kunstfiber omfatter både syntetiske materialer og ca. 7 prosent regenererte fiber som er kunstige, men laget av cellulose, hovedsakelig av trevirke. Disse er oftest omtalt som viskose eller rayon.
Mangler oversikt
Hvor stor andelen av de kasserte norske tekstilene som er syntetiske, har vi ikke gode tall på. En del av de syntetiske tekstilene brukes alene til treningstøy, sportsklær, strømpebukser og yttertøy, men veldig mye er blandet med naturfiber.
Ta en titt på fibermerkingen på hverdagsklærne og penklærne, og du vil finne en prosentandel av polyester eller elastan både her og der. Andelen klær med syntetiske materialer i er dermed langt høyere enn andelen synthesizer totalt.
Uklare begreper
Avfall er definert som noe som allerede er kassert. Klær og tekstiler som er gitt bort for å brukes, regnes av innsamlingsorganisasjonene som «gaver» og ikke avfall. Både avfallsbransjen og myndigheter ønsker tekstilene ut av restavfallet, og Fretex og andre aktører tar imot også filler, ødelagte klær og sko.
I praksis er folk lite i stand til å skille mellom hva som er brukbart for gjenbruk, og hva som må resirkuleres om det skal brukes igjen. Å ta imot alt sikrer dermed at mer kommer inn til ombruk, som er det som gir innsamlingsorganisasjonene inntjening.
Hvorvidt klær er avfall er dermed et definisjonsspørsmål, og en mulig måte å unngå de reguleringene handel med farlig avfall kan gi.
Klær forurenser
Mikrofiber fra tekstiler utgjør en vesentlig andel av mikroplasten i havet, og plastavfallet ellers. Syntetiske klær er ikke bare plast, men inneholder også en rekke farlige kjemikalier slik som fargestoffer, flammehemmere, eller stoffer som bidrar til å gjøre dem vannavvisende eller at de ikke lukter. Det at fibrene er lange og tynne gjør at de lettere setter seg fast og skaper trøbbel.
Vi har alle sett fugl og fisk som har surret seg inn i tråd og tau. Når tekstilene brytes ned til mikrofiber har de lettere for å sette seg fast i dyrenes fordøyelsessystem. Det er dermed all grunn til å tro at tekstiler er farligere enn annen plast når det kommer på avveie. Kina har allerede stoppet all import av plastavfall, og flere afrikanske land vil nå ikke ta imot brukt tøy.
Stopp eksporten
Oppmerksomheten rundt plastavfall og mikroplastforsøpling av havet, har startet en viktig debatt. Raskt økende bruk av plast har skapt et raskt økende avfallsproblem. Vi vet ikke hva plast i luft, jord, mat, vann, hav, dyr og mennesker vil føre til på sikt. Det vi vet er at forsøplingen må stoppes.
Å stoppe eksporten av plastavfall til land med dårligere avfallsbehandling enn vi har, er et viktig sted å starte. Dette omfatter både handel med plastavfall til gjenvinning og brukte tekstiler, enten de nå defineres som avfall eller ikke. Men den aller viktigste diskusjonen er hvordan vi skal stoppe produksjonen av plast.
Det må vi gjøre gjennom å slutte å kjøpe, bruke og kaste unødvendig plast enten dette er emballasje, ting eller klær. Vi trenger å undersøke når plast gir positiv miljøeffekt, f.eks. gjennom lavere miljøkostnader i produksjon, og lenger levetid på varene.
Vi trenger også en miljøpolitikk for klær og tekstiler som ikke ensidig bygger på global handel med farlig avfall.
