Hard kritikk fra dommerveteran mot Tengs-dommere

Saken er oppdatert klokken 20.54 med uttalelser fra Asbjørn Eritsland som er leder ved Rogaland statsadvokatembete.

– Jeg har aldri opplevd lignende, sier Helge Bjørnestad som i en årrekke var sorenskriver i daværende Stavanger tingrett.

Han sier domstolens oppgave er å gi en begrunnelse for hvorfor bevisene i en sak holder, eller ikke holder, til en pådømmelse.

– Det svekker kvaliteten på Tengs-dommen kraftig når dommerne velger å komme med karakteristikker av statsadvokatene, og tillegger dem motiver for hvordan de opptrådte i retten. Dette har overhodet ikke noe i en dom å gjøre, mener Bjørnestad.

Den erfarne dommeren administrerte rettssaker i 30 år fram til han pensjonerte seg i 2020. Han er mest kjent for å ha ledet hovedforhandlingene i tingrettssaken etter Nokas-ranet i Stavanger i 2004 hvor 14 menn til slutt ble dømt til lange straffer.

Bjørnestad understreker at det ikke er selve avgjørelsen i Tengs-dommen han kommenterer, men måten dommen er skrevet på, altså ordlyden.

Dommerne skriver blant annet at påtalemyndigheten har gått i en bekreftelsesfelle, og at deler av etterforskningen ikke har vært objektiv. De mener også at aktoratet tidvis har kommet med rene spekulasjoner.

Når statsadvokatene, på samme måte som dommerne i tingretten, valgte å se bort fra de uidentifiserte hårene i Birgittes hender skriver dommerne at «det er vanskelig for lagmannsretten å forstå hvordan en slik tilnærming skal kunne være i tråd med forsvarlig bevisvurdering».

– Som dommer er det viktig å være tydelig, og når man frifinner i en drapssak har ikke minst de etterlatte selvsagt krav på en omfattende begrunnelse for hvorfor bevisene ikke førte fram. Men å tillegge etterforskerne eller påtalemyndigheten et uedelt motiv, det ville jeg som dommer holdt meg for god til, mener Helge Bjørnestad.

Aktorenes leder ønsker debatt

Asbjørn Eritsland, leder ved Rogaland statsadvokatembete, sier følgende til NRK torsdag kveld:

– Jeg har full tillit til mine statsadvokater, og det er ikke noe som har kommet fram under Tengs-saken som har rokket ved dette.

Eritsland har jobbet 26 år som advokat, dommerfullmektig og statsadvokat. Han sier at han aldri tidligere har lest en dom hvor aktorenes navn blir nevnt i domspremissene.

– Jeg vil ikke kommentere saken ytterligere på nåværende tidspunkt fordi det er riksadvokaten som har ankekompetanse.

Eritsland legger til at han hilser velkommen debatten om måten Tengs-dommen er skrevet på.

Meling kritiserer navnbruk

Lagdommer Rune Bård Hansen i Agder lagmannsrett er medlem av dommernes mediegruppe. Hansen sier til NRK at han aldri tidligere har lest så hard kritikk i en dom mot aktoratets bevisvurdering.

– Dette rammer ikke bare statsadvokatene som utgjorde aktoratet, men alle deler av politiet og påtalemyndigheten som har hatt befatning med Tengs-saken. Her vil nok hele påtalemyndigheten gjøre en evaluering i etterkant, mener han.

Advokat Brynjar Nielsen Meling har i sosiale medier kritisert dommerne for å ha navngitt statsadvokatene i noen passasjer der de fremsetter sin kritikk.

Blant annet uttrykker dommerne på side 22 og 23 i dommen irritasjon over at statsadvokat Nina Grande har brukt deler av forklaringen til DNA-ekspert Walther Parson som et argument for tiltaltes skyld både i innledningsforedraget og i prosedyren.

Dette til tross for at Grande, ifølge dommerne, hadde «lovet» å ikke gjøre dette da hun svarte på et spørsmål fra den ene lagdommeren under rettssaken.

– Aktørene har krav på distanse til det som skjer i rettssalen. Vi skal anføre, vi skal fremme bevis og vi skal komme med argumenter. Aktørene har en rolle, og det er derfor vi også står der med kapper. Når man da får en dom hvor det rettes kritikk mot politi og påtalemyndighet, så skal man ha krav på ikke å bli hengt ut med navn i dommen, mener han.

Meling synes det er spesielt ille at to aktorer nærmest blir stilt personlig ansvarlig for feil og mangler som er blitt begått over tid av politiet.

– Sånn skal vi ikke ha det. Man kan som dommere gi kritikk, men da til påtalemyndigheten og aktoratet som profesjon, ikke til enkeltpersoner. De to statsadvokatene hadde ikke engang det påtalemessige ansvaret i denne saken, det ansvaret ligger hos riksadvokaten, sier Meling.

Forsvarer-kollega er uenig

Advokat Odd Rune Torstrup i Stavanger er derimot ikke enig i all kritikken mot dommernes ordbruk.

– Jeg opplever ikke at en i dommen går for langt i å kritisere påtalemyndigheten. Det som skrives er en del av begrunnelsen for å tilbakevise påtalemyndighetens argumentasjon, mener Torstrup.

Dette er noe som skjer i større og mindre grad i alle saker, ifølge forsvarsadvokaten.

– Som oftest er det forsvarenes argumentasjon som blir imøtegått. Slikt må vi tåle. If you can't take the heat, get out of the kitchen, hevder Torstrup

Tengs-dommeren vil ikke kommentere

NRK har gitt lagdommer Jarle Golten Smørdal som ledet Tengs-rettssaken i Gulating lagmannsrett, tilbud om å kommentere kritikken mot måten dommen er skrevet på. Han ønsker ikke det.

«Om dommere skulle supplere og kommentere sine egne avgjørelser i ettertid, ville det fort kunne oppstå uklarheter», skriver han i en e-post.

Øverste påtalemyndighet i Norge ønsker foreløpig heller ikke å uttale seg om Tengs-dommen.

«Vi avventer statsadvokatens tilråding, og kommenterer verken dommen eller kritikken nå», skriver kommunikasjonsrådgiver Mie Skarpaas hos Riksdvokatembetet.