Frykter ny firefelts motorvei vil ødelegge bygda

– Vi er vant med vei og jernbane her, men det blir ingenting mot 110 km/t rett over her, sier Lloyd Stene (84).

Han peker mot stedet hvor Vegvesenet og regjeringen vurderer å bygge en 50 meter høy bru med firefelts motorveg oppå.

– Kommer veien går det ikke an å bo her, da må vi bare flytte, sier Stene, som har bodd i den lille bygda Heskestad i Sør-Rogaland siden han var fire år gammel.

Vegvesenet behandler nå fire alternativer for hvor den nye firefelts E39 skal gå gjennom Rogaland (se kart). Beboerne på Heskestad har fram til nylig hatt lite å være redd for, men så kom det i høst inn et anonymt forslag som Vegvesenet synes var så interessant at de nå har sendt det ut på høring.

Truet med lenkegjeng

Alternativet som går fra Bue til Moi, går rett gjennom Heskestad og deler bygda i to. Dette har skapt store protester i det lille bygdesamfunnet, som, ifølge Aftenbladet, blant annet har truet med lenkegjeng mot den nye vegen.

– Det er en milliard billigere enn de andre alternativene, men så ødelegger det livet for et helt samfunn her og på Helleland, og det er mye mer verdifullt enn én milliard, sier Stene.

Heskestad-beboerne ønsker at Vegvesenet også skal vurdere den opprinnelige ytre traseen, som ikke gikk gjennom Moi, men gjennom Sokndal. Vegvesenet har imidlertid vurdert Sokndal-alternativet som lite attraktivt.

– Partiet gjennom Sokndal har lite infrastruktur fra før, og ingen reelle omkjøringsveger. En hendelse på E39 hadde derfor endt med stengt vei. Ytre linje gjennom Sokndal krever store investeringer i form av mye veibygging før man kan sette trafikk på veien og få nytte av investeringen, sier Torun Lynnebakken, som er planleggingsleder for ny E39 mellom Sandnes og Lyngdal.

• LES OGSÅ: Kan spare én milliard på å flytte europaveien

Forstår frustrasjonen

Hun påpeker at to av forslagene – og dem som har vært vurdert lengst – ikke berører Heskestad i det hele tatt. Lynnebakken forstår likevel frustrasjonen.

– Jeg har full respekt for at folk som blir berørt, sier sin mening. Vi hadde folkemøte der i forrige uke, så jeg håper at vi klarte å rydde opp i noen av misforståelsene, sier Lynnebakken.

Etter at den fjerde traseen har vært ute på høring, skal Vegvesenet og Samferdselsdepartementet vurdere hvilke av de fire traseene som skal inn i planprogrammet.

Og så skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet endelig bestemme hvor mange av traseene som blir med i selve utredningen.

Matjord mot penger mot folk

Planprogrammet skal være klart i begynnelsen av 2018, og så er planen å bruke resten av det året på utredning. I slutten av 2018 blir ny trase bestemt.

– Både det å bygge effektivt for å få lave kostnader, det å ivareta matjord og ivareta de som bor langs dagens veg, er viktig. Summen av dette er det som blir utslagsgivende, og her må de ulike aktørene hjelpe oss med å veie fordeler og ulemper mot hverandre, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp).

• LES OGSÅ: Kan spare én milliard på å flytte europaveien