Frykter «ulv-ulv»-situasjon om ekstremvær

Meteorologene melder tidvis ekstremvær uten å treffe. Nå er de redde at folk slutter å stole på dem.

Knud i Sogndalstrand

SOGNDALSTRAND: Da stormen «Knud» rev i som verst, ble det målt orkan helt sør i Rogaland. Her ble det ikke varslet ekstremvær. Det kraftigste vindkastet ble målt til 43,1 meter per sekund. Det gjorde Rogaland til fylket med høyest vindstyrke under uværet.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

– Det er viktig å ikke gjøre dette for ofte. Vi er redd for en typisk «ulv-ulv»-situasjon, der vi gang på gang melder ekstremvær uten at det treffer, sier værvarslingsdirektør Bård Fjukstad ved Meteorologisk institutt.

Bård Fjukstad

Bård Fjukstad ved Meteorologisk institutt.

Foto: Kamilla Pedersen

Under ekstremværet «Knud» ble den sterkeste vinden målt i Rogaland og Agder, hvor det ikke ble sendt ut ekstremværvarsel. I områder med ekstremvarsel ble det målt langt svakere vind.

Det var også på Sørlandet «Knud» fikk størst konsekvenser med strømbrudd og skademeldinger.

Kan bli syndebukk

Det er Meteorologisk institutt som sender ut farevarsler om vær til Fylkesmannen. Der vurderer beredskapssjefen om dette skal sendes videre til kommunene.

Ved ekstremvarsel (rødt varsel) er det ingen tvil, men ved oransje varsel (se fakta) er det en vurderingssak om varslene skal ut til kommunene.

– Det er et dilemma om hva vi skal varsle videre om. Vi blir fort sett på som syndebukk hvis vi ikke melder fare, og været viser seg å bli ganske alvorlig likevel, sier fylkesberedskapssjefen i Rogaland, Reidar Johnsen.

Ekstremvær

EKSTREM-NEDBØR: Ifølge Yr.no kan vi vente oss vått vær de neste dagene.

Foto: Skjermdump fra Yr.no

Han frykter at folk ikke tar varslene seriøst nok når de blir vant til å høre om ekstremvær.

– Det er alltid en fare med hyppige varsler, særlig hvis de ikke treffer helt. Da mister man gjerne tro på at varslene er presise nok, sier han.

– Ekstremvær kan få store konsekvenser

Meteorologisk institutt har nylig erstattet de velkjente OBS-varslene med et nytt fargesystem for å gjøre det enklere å forstå risikoen ved været som er meldt.

– Vi må lære media og folk til å bruke de nye fargekodene. Disse kan skape forvirring, sier Fjukstad.

Odd Einar Olsen

VARSLING ER VIKTIG: Odd Einar Olsen, Professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, mener måten det varsles for ekstremvær er ekstremt viktig.

Foto: Magnus Stokka

Professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger, Odd Einar Olsen, mener måten det blir varslet på er viktig, når prognosene viser mer ekstremvær.

– Denne type vær vil ha store konsekvenser, og vi blir mer og mer sårbare hvis det slår til et ekstremvær vi ikke er vant med, sier han.

Tror myndighetene har tillit

Fylkesberedskapssjefen foreslår å bruke referanser til tidligere ekstremvær, sammen med fargekodene, for å hjelpe folk til å forstå farenivåene bedre.

– Det er viktig at vi viser til referansepunkter som folk husker for å få oppmerksomhet rundt kommende ekstremvær, sier Reidar Johnsen.

Værvarslingsdirektør Fjukstad liker innspillet.

– Det er absolutt noe som kan ha en positiv effekt, sier han.