Tar sitt tredje fagbrev: – Vi stiller sterkere i konkurransen om jobb

– Jeg besto med meget godt, sier Nikolai med sitt nyeste tilskudd av fagbrev i hånda.

Verken han eller tvillingbroren Kristian er i tvil om veien de vil ta i livet.

Gutta fra bygda Vikedal i Vindafjord fikk nettopp sitt andre fagbrev, og de er allerede godt i gang med det tredje.

– Det er alltid gøy å ha dokumentasjon på at vi kan noe. Det er noe å henge på veggen og være stolt over.

De har fagbrev i anleggsmaskinfører og vei- og anleggsfag. De er også godt i gang med fagbrevet som heter veidrift og veivedlikehold.

– Nå er vi unge og villige til å kjøre på, må vi ta det mens vi har «guts» til å gjøre det, sier Kristian.

400 flere lærekontrakter

Fristen for å søke videregående opplæring nærmer seg med stormskritt.

1. mars skal tusenvis av unge velge veien videre.

– Fordelene er at vi stiller sterkere i konkurransen om jobb, sier Nikolai.

Tvillingene er lærlinger i firmaet til pappa Andreas Andreassen. Det var de også da de tok de to første fagbrevene.

– Vi vokste opp i anleggsfirma og har drevet med dette siden vi var knøttsmå. Hva vi skulle drive med har egentlig vært klart siden vi ble født, sier Kristian.

Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet viser at historisk mange fikk læreplass i fjor.

I perioden oktober 2021 til september 2022 ble det inngått 24.900 nye lærekontrakter. Det er 400 flere enn året før.

– Lærlingene får en unik kompetanse, lønn under utdanning og store muligheter for fast jobb etterpå. For bedriftene er det også en god mulighet å knytte til seg arbeidskraften de trenger, skriver regiondirektør i NHO Rogaland, Tone Grindland, til NRK.

– Vi er gode på lærlinger i Norge, men vi kan bli enda bedre.

Det er flest nye lærlinger i bygg- og anleggsteknikk. Her får nesten ni av ti lærekontrakt. I tillegg er nesten ni av ti nyutdannede fagarbeidere innen dette fagområdet i jobb.

Nedgang i fullførte brev

Det er derimot en nedgang i oppnådde fag- og svennebrev i samme periode.

– Våre statistikker viser at flere velger yrkesfag. Dessverre er det også en del som ikke ender opp med fag- eller svennebrev, skriver Dior Kurta, seniorrådgiver i avdeling for statistikk og dataforvaltning hos Utdanningsdirektoratet, i en e-post til NRK.

Han mener nedgangen handler om en normalisering etter et veldig høyt antall fag- og svennebrev i fjor.

– Det var nedgang fra 2019 til 2020, men dette økte en hel del i 2021 da ting stabiliserte seg. Naturlig nok faller det litt til mer normale nivåer i 2022, skriver Kurta.

Det var også færre som søkte læreplass i 2022 sammenlignet med 2021. Kurta sier det er vanskelig å peke på én grunn.

– Vi ser at den største nedgangen har vært i helse- og oppvekstfag. Andelen som ombestemmer seg, tar et år opp igjen eller tar påbygg til generell studiekompetanse, kan også påvirke søkertallene til læreplass.

I skoleåret 2022–2023 var det 2300 flere søkere til yrkesfag enn til studieforberedende utdanningsprogrammer på første året på videregående.

Kompetansemangel i næringslivet

Næringslivet skriker etter kompetanse. To av tre NHO-bedrifter mangler folk med riktig kompetanse.

– Flere må få kunnskap om alle mulighetene yrkesfag gir. Ingen dører lukker seg ved å velge yrkesfag, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO på deres hjemmesider.

Grindland i NHO Rogaland sier hun har delt ut nærmere 1000 fagbrev i fylket.

– Det er helt klart at vi trenger enda flere de neste årene. Arbeidsledigheten er rekordlav, og det er et stort behov for flere fagfolk.

Selv om det ser mørkt ut er Grindland likevel optimistisk.

– Noe av det viktigste vi kan gjøre er å bedre kjønnsfordelingen. Heldigvis ser vi nå at flere jenter velger det som tidligere har vært typiske «guttefag». I tillegg er det mange bedrifter som er flinke til å markedsføre egne fag og yrker.