Hopp til innhold

Dette betyr strømstøtten for regningen din

Regjeringen har sagt at strømstøtten til husholdninger skal forsterkes. Men hvordan vil det påvirke din strømregning?

Strømmåler

STØTTE: 90 prosent skal dekkes når strømprisen går over 70 øre per kilowattime. Men med prisene som varsles, kan det fremdeles være lurt å ha oversikt over forbruket.

Foto: Erik Johansen / NTB

Søndag kom regjeringen med nye tiltak for å bøte på de høye strømprisene.

Fra 1. september økes strømstøtten fra 80 til 90 prosent når spotprisen er over 70 øre per kilowattime.

– Nordmenn er avhengig av strøm. De bruker det til oppvarming og flere andre formål. Derfor varsler vi dette nå, sa statsminister Jonas Gahr Støre til NRK søndag.

Men hva betyr dette for forbrukere i Norge?

Til stor hjelp

Det betyr at de betaler adskillig mindre enn uten en kompensasjonsordning, sier direktør i Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket.

Men besparelsen avhenger av strømavtalen du har. Ordningen går direkte på spotprisen, ikke på selskaps påslag.

Tall NRK har fått fra Forbrukerrådet viser hva strømstøtten vil utgjøre ved forskjellige spotpriser i ulike boenheter.

Gitt en kompensasjonsordning på 90 prosent, utgjør det en halvering for en som bor i leilighet og har et gjennomsnittlig forbruk på i underkant av 12.000 kWt i året.

Strømpris for leilighet med en spotpris på 3 kroner per kWt

I november (med estimert forbruk på 1159 kWt)

5228 kroner

Med 80 % strømstøtte

2563 kroner

Med 90 % strømstøtte

2230 kroner

Tall fra Forbrukerrådet. De er regnet ut fra et estimert årsforbruk i leilighet på 11.692 kWt.

Les også Kraftgigant om inntektene i egen bransje: – Tjener så mye at man skjemmes

Zakariasdammen er en demning som demmer opp Zakariasvatnet i Tafjord Møre og Romsdal. Overløp juli 2022

Rekordhøye priser, også med støtte

Men prisene vi betaler er fremdeles langt høyere enn i et normalår?

Definitivt. Hvis en sammenligner med et normalår, er prisene rekordhøye også med kompensasjonsordning, sier Blyverket.

Ender vi opp med en pris på 5 kroner per kWt, som flere analytikere tror kan være mulig, og som heller ikke jeg mener er urealistisk, da vil regningen for gjennomsnittlig forbruk i en enebolig, selv med kompensasjonsordningen, være dobbelt så høy som i et normalår.

Inger Lise Blyverket

Inger Lise Blyverket er direktør i Forbrukerrådet.

Foto: Forbrukerrådet

Strømpris for en enebolig med en spotpris på 5 kroner per kWt

I november (med estimert forbruk på 2656 kWt)

18.625 kroner

Med 80 % strømstøtte

7203 kroner

Med 90 % strømstøtte

5776 kroner

Tall fra Forbrukerrådet. De er regnet ut fra et estimert årsforbruk i enebolig på 26.208 kWt.

Så selv om en betaler betydelig mindre enn uten støtteordning, vil dette påvirke folks økonomi.

Forbrukerrådsdirektøren mener at det handler om hva slags økonomisk trygghet du i utgangspunktet har.

Mange må kutte ned på vanlig forbruk, og på luksusforbruk som ferier. For andre forbrukergrupper vil det være det som gjør at endene ikke møtes, og at de får alvorlige betalingsproblemer.

Hva ville skjedd hvis vi ikke hadde strømstøtten?

Vi vet at en god del forbrukere så seg nødt til kutte ned i vinter. Det var mange historier om folk som ikke kunne varme opp boligen tilstrekkelig, eller kunne bruke vanlige husholdningsapparater som komfyr og vaskemaskin. Uten kompensasjonsordningen hadde det nok rammet flere.

Strømpris for enebolig i november (med estimert forbruk på 2656 kWt)

Normalår

Spotpris 3 kroner

Spotpris 5 kroner

Spotpris 10 kroner

Uten støtte

2656 kroner

11.984 kroner

18.625 kroner

35.225 kroner

Med 80 % strømstøtte

-

5875 kroner

7203 kroner

10.523 kroner

Med 90 % strømstøtte

-

5112 kroner

5776 kroner

7436 kroner

Tall fra Forbrukerrådet. De er regnet ut fra et estimert årsforbruk i enebolig på 26.208 kWt.

Liten endring i forbruk

Hittil ser man imidlertid ikke at priskrisen har ført til store endringer i forbruket her til lands.

Vi ser så langt at forbruket har endret seg lite selv om prisene har skutt i været. Det tyder på at nordmenn har et ganske lite fleksibelt forbruk.

Ifølge Blyverket er det blant annet fordi vi bruker strøm til oppvarming av hus.

Det skiller oss fra de fleste andre europeiske land.

Ifølge Statistisk sentralbyrå ligger gjennomsnittlig årlig forbruk i en norsk husholdning på 16.000 kWt.

I andre land, hvor de bruker andre energikilder enn strøm, ligger det på 2500–5000.

Les også Brått ble ekstra isolasjon ekstra lønnsomt

Anne Drømtorp (40) og Vegar Heir (40) ved huset på Refstad i Oslo.

Viktig med god strømavtale

Fremover vil det derfor bli viktig for mange å følge typiske sparetips: Skru ned temperaturen, slå av lyset etter seg, ikke ha på alle elektriske hjelpemidler samtidig.

Det viktigste er å være gjerrig på bruk av strøm, der det er mulig og forsvarlig, sier Blyverket.

I tillegg er det selvfølgelig viktig å skaffe seg en god strømavtale.

Vi tror at det framover vil være større interesse for å forsikre seg mot store svingninger. Da vil fastpris bli mer interessant i Norge. Men nå tilbys dette så å si ikke lenger. Regjeringen har varslet at vil legge til rette for fastprisavtaler, slik at både forbrukere og selskaper får en viss garanti.

Les også Kan bli rentesjokk før høstferien

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger