Henviser heller til prest enn psykolog

– Dette gjelder særlig unge pasienter. De henviser jeg ofte til prest i stedet for psykolog. Da får de i alle fall ikke en psykiatrisk diagnose i journalen sin, sier Apeland.

NRK har tidligere fortalt om Cecilie Storm. Hun ble nektet uføreforsikring. Grunnen var to sykmeldinger ved dødsfall i familien.

Fastlegen sykmeldte henne for depresjonslignende symptomer. Det var grunnen til at hun fikk nei til å tegne forsikring.

Apeland synes ingenting om at folk nektes forsikring på dette grunnlaget.

– Det er helt urimelig at folk skal straffes for en kortvarig krise, mener Apeland.

Han vet om flere som har blitt nektet forsikring på grunn av sorg og andre livskriser.

NRK har bedt om tall fra de største selskapene i Norge.

Tall på hvor mange som får avslag når de søker om uføreforsikring.

15–30 prosent avslag

Kun to selskap har gitt ut tall. Fremtind er blant de største på personforsikringer i Norge. Selskapet gir avslag til rundt 15 prosent av søkerne.

If gir avslag til cirka 30 prosent. Det varierer veldig fra år til år, ifølge selskapet.

Gjensidige, Storebrand og KLP hevder de ikke kan gå ut med tall på grunn av konkurransesituasjonen.

– Målet vårt er å kunne tilby flest mulig uføreforsikring, sier Therese Barski.

Hun er produktsjef for personprodukter i Fremtind. Selskapet er eid av Sparebank 1 og DNB.

– Det vil være den totale vurderingen av kundens helse som avgjør om man får tegnet uføreforsikring, sier hun.

Sykdom og skade som oppsto før kjøp, dekkes i utgangspunktet ikke. En uavklart helsesituasjon gir også avslag. En sykmelding på kjøpstidspunktet det samme.

– Men kundene kan da søke igjen når de er ferdig utredet, sier Barski.

Selskapet If ser at folk ofte er seint ute med å tegne personforsikringer. Særlig uføreforsikring.

– På samme måte som at man ikke kan tegne en forsikring når et hus allerede er skadet eller en bil bulket, kan man heller ikke regne med å få tegnet forsikring hvis sykdommen eller plagene allerede er der, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Handeland.

Han mener folk ofte er flinkere å forsikre tingene sine enn helsa. Derfor blir kundene påmint å tegne helseforsikringer så tidlig som mulig.

– Slik at man kan få rask og god hjelp den dagen behovet måtte melde seg, sier Handeland.

Forstår dilemmaet

Selv om fastlege Svein Gisle Apeland ofte henviser til prest, bruker han også diagnosen akutt belastningslidelse på pasienter i sorg.

– Det skal ikke få konsekvenser seinere, sier han.

Atle Dyregrov har jobbet med krisepsykologi i flere tiår. Han forstår fastlegenes dilemma.

– Men jeg tror det kan løses ved å bruke diagnoser som belastningslidelse. Det bruker også vi psykologer. Det er ikke slik at leger skal måtte bruke feil diagnoser, sier Dyregrov.

Han mener prester og filosofer kan være gode samtalepartnere når mennesker er i sorg.

– Men noen ganger kan ikke det man sliter med løses kun gjennom samtaler, sier han.

– Men er det slik at folk vegrer seg for å gå til psykolog?

– Ja, spesielt hvis det settes diagnoser som får konsekvenser for forsikringsforhold senere i livet. Det er en terskel å ta kontakt, men det er også en mestring å søke faglig hjelp når man trenger det, sier Dyregrov.

Svarer selv om helse

Forsikringsselskapene opplyser at det er personen som søker forsikringer som selv fyller ut en helseerklæring. Det er disse opplysningene som legger grunnlaget for vurderingene.

– Dersom det er behov for det, kan vi også hente inn ytterligere opplysninger fra lege. Da vil vi også kunne få opplysninger om hvorfor diagnosen er satt slik den er, opplyser Therese Barski i Fremtind.

– Hva tenker du om at fastlegen henviser til prest i stedet for psykolog for at pasientene ikke skal få trøbbel med forsikringer?

– Vi stoler på fastlegenes vurderinger. Og det kan ofte være nyttig å snakke med en prest når man er i sorg. Selv om du skulle få hjelp av psykolog eller bli sykmeldt når du er i sorg, er ikke det ensbetydende med at du ikke får kjøpt forsikringer på et senere tidspunkt.

Selskapet spør ikke om opplysninger som ligger mer enn ti år tilbake i tid.