Gjorde uvanlig funn – seks år senere fikk de finnerlønn

Finner du noe du tror kan være av forhistorisk verdi? Da har arkeologen en klar oppfordring.

runebrev

FUNN: Dette runebrevet ble funnet for seks år siden. Det er flatt, har runeinnskrift på begge sider og ser ut til å være knekt.

Foto: Arkeologisk Museum

31. mai 2015. Metalldetektoren gjør utslag ute på jordet. Spent blir området sjekket grundig av søkerne.

Et knøttlite objekt kommer til syne. Det er rundt to centimeter langt og veier rett over fem gram.

– Det virker som dette var en veldig sentral plass før i tiden. Jeg synes det er veldig spennende å se alt som blir funnet her, sier Odd Sande, som er grunneier der funnet ble gjort.

Magiske krefter?

Et dokument fra Riksantikvaren som NRK har fått innsyn i, omtaler funnet som «sjeldent og kulturhistorisk interessant».

Det er et fragment i bly med runeinnskrift, trolig fra jernalderen eller middelalderen.

At funnet er i bly tyder på at det kan ha vært en amulett, mener runolog.

Karen Holmqvist, runolog, niku

– Amulettene har vært i bruk lenge, men de har fått nye funksjoner med tiden, sier runolog Karen L. Holmqvist.

Foto: Niku

– Ofte ble bly brukt til dette. Man tror at blyet i seg selv har blitt sett på som litt magisk, og at det hadde en beskyttende effekt for dem som bar disse, forklarer runolog Karen L. Holmqvist ved Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku).

Holmqvist kan ikke si noe om runeskriften på selve funnet, til det er biten for liten og fragmentert.

– Det kan ha vært en del av en lengre tekst. En hypotese er at det har blitt skrevet religiøse ord på bly for å beskytte mot onde krefter og ånder. Vi har også funnet bly-objekter hvor skriften ikke gir mening, og slike tekster kan også tolkes som skriftøvelser, da det er et mykt metall, sier runologen.

Derfor får man finnerlønn

Dokumentet fra Riksantikvaren viser også at finner og grunneier først i år fikk lønn for funnet for nesten seks år siden.

Grunneier og finner har fått 800 kroner på deling, 400 kroner hver. Denne inntekten er skattepliktig.

Thomas Aase detektorsøk

Thomas Aase undersøker pløyd mark med metalldetektor.

Foto: Erik Alve / Privat

Summen er ikke akkurat stor, men hvorfor får man egentlig finnerlønn?

– Bakgrunnen for at vi gir ut finnerlønn er at dette er lovpålagt, nedfelt i kulturminneloven. Oldsaker eldre enn 1537 og mynter eldre enn 1650 er statens eiendom og er ikke tillatt omsatt på det private markedet, forklarer Ole Grimsrud, arkeolog og seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

Riksantikvaren har de senere årene fått retningslinjer for metallsøk, samt at de i 2018 utarbeidet en veiledende tabell for finnerlønn.

– Metallsøking har i de seinere åra eksplodert som hobby, og funnmengden er formidabel, sier Grimsrud.

Arkeologens klare oppfordring

Arkeolog Arne Johan Nærøy oppfordrer folk som tror de kan ha gjort et arkeologisk funn til å ta kontakt eller levere funnet til fylkeskommunen.

– Det er veldig viktig at folk tar kontakt om de støter på noe de tror kan være et historisk funn. Det er viktig å tenke at disse gjenstandene kan være veldig skjøre, da de kan ha ligget i jordsmonn i tusentall av år. Får vi tilgang på funnet, kan det ligge mye informasjon i både gjenstand og funnstedet. Det er viktig for å få ny kunnskap om forhistorien, sier han.

Funnet vil bli kartfestet og dokumentert hos fylkeskommunen, før det blir levert til arkeologisk museum.

Arne Johan Nærøy

Arne Johan Nærøy er arkeolog ved Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK

– Dersom funnet oppfyller kriteriene for finnerlønn, så lager vi en innstilling som vi oversender til Riksantikvaren. Det er de som fatter vedtak og betaler ut pengene, sier Nærøy.

Han forteller at finnerlønnen mest handler om å motivere finnerne.

– Det dreier seg først og fremst om en påskjønnelse. Finnerlønnen skal motivere folk til å levere inn funn. Hos oss har vi også en praksis hvor folk som leverer inn funn får et diplom, sier Nærøy.

– Hva tenker dere om summen? 800 kroner delt på to er jo ikke all verden. Det koster kanskje mer i administrasjon enn det finnerne faktisk får?

– Ja, det er mye arbeid for mange småbeløp. Det er mange opplysninger skal sjekkes. Vi har derfor satt en nedre grense på 500 kroner, sier Grimsrud i Riksantikvaren.

FUNNSTEDET: Én teori på hvorfor det blir gjort mange funn på Sandes grunn, er at det ikke er pløyd intensivt med stort utstyr her.

– Berger historien fra plogen

Grunneieren forteller at han jevnlig lar to karer drive metalldetektorsøk på hans eiendom.

– Det er med lett hjerte at de får lov til det. Det er to karer som jeg stoler på og som jeg har et godt forhold til, jeg vet at de følger spillereglene, sier Odd Sande.

Én av disse er Thomas Aase. Han har drevet med metalldetektorsøking i over ti år og har gjort flere interessante funn.

Thomas Aase detektorsøk

Aase er glad for at grunneiere lar han drive med lidenskapen sin.

Foto: Erik Alve / Privat

– De siste fem årene har interessen for dette eksplodert. Vi er kjempetakknemlige for at grunneier gir oss tillatelse til å drive på med dette, sier han.

– Det er den historiske interessen som driver oss, ikke finnerlønnen. Vi berger historien fra plogen, legger Aase til.

Sande forteller at han får både finnerlønn og diplom med jevne mellomrom.

– Jeg tenker at de summene er mest symbolsk og kan motivere folk til å levere inn. Og så ligger det jo litt prestisje og ære i å få diplom, avslutter han.

NRK har vært i kontakt med personen som gjorde funnet av det avbildede runebrevet, men han ønsker ikke å stille til intervju.