Fremført muntlig av Marianne Terjesen , tilrettelagt av Siri Bjelland Berven
På en måte handler stykket om Wolfgang Amadeus Mozart, på en annen måte gjør det ikke det. Det handler enda mer om Antonio Salieri. Mest handler det om det vi kan kalle livets urettferdighet. Dette at talent og evner er ulikt fordelt. De korresponderer ikke alltid med de personlige egenskapene.
Teater først
Mange har sett filmen «Amadeus» som gikk på kino. Den er laget av Milos Forman sammen med Peter Schaffer. Det er Schaffer som har skrevet stykket, teaterstykket kom først, filmen etterpå. Historien er den samme. Det er noen forskjeller, i denne forestillingen legges det mer vekt på Salieris oppgjør med Gud.
Hater Mozart
Salieri er hoffkomponist. Han har posisjonen, men vet selv at han ikke har de unike evnene. Salieri har bedt til Gud siden han var barn om at han skal bli en stor komponist. Han skal bli udødelig. Så opplever han at Gud i stedet velger å gi talentet til Mozart, som er en usympatisk, vulgær yngling. Dette blir forferdelig for Salieri. Salieri elsker musikken, men hater mannen. Salieri blir sint på Gud og vil hevne seg på Gud gjennom Mozart.
Begynner med slutten
Forestillingen begynner med at Salieri påstår at han har drept Mozart. Etter hvert får vi historien rullet opp. I en tidlig scene skal Mozart til keiseren. Salieri har komponert en marsj og spiller den når Mozart kommer. Etter en stund sier keiseren at Mozart kan få notene.
-Det trenger jeg ikke, sier Mozart. Jeg kan det utenat. Han setter seg ned, spiller og utbroderer det mest fantastiske stykke. Salieri blir potte sur.
Middelmådigheten og geniet
Stykket er bygget på en myte. Salieri og Mozart er historiske personer. Mozart døde ung, Salieri endte på galehus, sånn sett ligger det til rette. Hvor stor del Salieri hadde i Mozarts død spørs jo. Det er en myte forfatteren bruker til å fortelle historien om middelmådigheten og geniet.
Virtoust
Even Stormoen spiller Salieri. Dette er Salieris historie og Even Stormoens forestilling fremfor alt. Han er på scenen nesten hele tiden. Han veksler mellom å være forteller og å gå inn i scenene og spille dem. På musikkspråket snakker man ofte om virtoust spill. Det er et begrep som passer på Even Stormoen i denne forestillingen. Han veksler mellom den unge Salieri og den gamle. Bare ved å ta på seg en parykk forandrer han hele kroppen og går gjennom generasjonene. Det er en flott prestasjon.
Glenn André Kaada spiller Mozart. Han gjør det troskyldig, vekslende og veldig fint. Men han er mer barnslig. Hele tiden får vi høre hvor usympatisk han er. Egentlig er han et stort barn som er opptatt av analhumor, jenter og fjas. Det er vanskelig å se ham som den ekle.
Mer latterlig enn farlig
Det er mange morsomme partier i stykket. Særlig i begynnelsen blir det hovedsaken. Men dette er jo en forferdelig tragisk historie. Det som virkelig griper fatt i meg er en fantastisk scene mot slutten hvor Mozart holder på å dø og han må skrive en dødsmesse. Han rekker ikke å gjøre den ferdig. Salieri kommer og skal hjelpe ham. Scenen mellom de to sitter virkelig fast i meg. Da blir det mørkt og tragisk.
Kan bli bedre
Jeg tror denne forestillingen trenger litt mer tid for å få rytmen. Det blir litt urytmisk, og tar lang tid før det griper fatt. Strålende skuespill av Even Stormoen. Mye morsomt å se på. Stilig scenografi, som nesten ikke er scenografi. Forestillingen er verdt å se, men kan bli enda bedre.