Gratulerer, Stavanger!

Forestilling: ”Revansj!” – Modsmusikalen
Sted: Konserthuset i Stavanger

Sanger og sangtekster: Mods
Musikaltekst: Pål Mangor Kvammen og Jon Arne Sægrov
Regi: Pål Mangor Kvammen
Koreograf: Valentina Reyes
Scenografi: Svein Nymoen

Musikalen "Revansj!" er en åpenbaring av energi, trøkk og talent – båret frem av en gruppe unge sangere, skuespillere, dansere og musikere – som får fremtiden for byens nye konserthus til å fortone seg langt lysere enn fasaden skulle tilsi.
For å si det enkelt og greit: Musikalen "Revansj!" er en flott forestilling.

De som på forhånd fryktet en musikal tuftet på behovet for å smi mens jernet er varmt i det store Mods-året 2012, vil bli gledelig overrasket. De som er gamle nok for en ny mimrerunde, vil kanskje bli skuffet.

Ungdomskilde

For en anmelder som aldri slutter å forundre seg over dagens 40-åringers både litterære og musikalske umettelige behov for å gjenoppleve tapt ungdom, fremstår "Revansj!" som en ungdomskilde for fremtiden.

Man trenger ikke engang ha noe forhold til Mods for å la seg begeistre. Ei heller til fomlende kjellerstueklining til tonene av allsang og Tore Tang. I så måte er "Revansj!" langt mer tidløs enn både sjargong, klesstil og naturlige historiske hendelser som trekkes inn i forestillingen skulle tilsi.

Det er i seg selv en befrielse og godt gjort.

Enkel

Selvfølgelig er historien av det enkle slaget, men man går ikke på musikal for å ta del i Shakespeare eller Jon Fosse.
Historien er troverdig nok og ikke mer banal enn ungdomstiden i seg selv når følelsene løper løpsk, testosteronnivået er på vei opp og selvbildet på godt og vondt vokser og svekkes i takt med eget speilbilde.
Historien i "Revansj!" fungerer på de premissene og samsvarer med tidsånden og ungdomsklangen i Mods tekster.

Dens oppgave i en musikal er å skape en form for progresjon og opptakt til sangene. Den skal binde musikalen sammen, råde grunnen for sinnsstemningen, følelsene og karakteren sangene formidler. Det makter "Revansj!" til fulle.

Også det er på mange måter overraskende, nettopp fordi hele musikalen bygger på snart tretti år gamle sanger som minst av alt var ment for en musikal.

Lykkes

Pål Mangor Kvammen og Jon Arne Sægrov har lykkes med det aller meste med "Revansj!". Det har også musikalsk arrangør Anders Brunvær Hauge. De har klart å sette sammen et ensemble så fulle av energi, trøkk og talent at man nesten får tårer i øyekroken, men samtidig også et typegalleri som med sine lyter, stemmer og kroppsspråk preger musikalen på hver sin måte.

Dette er ingen musikal med store stjerner og sterkt og bærende hovedroller. Det er også en styrke. Det er en dyrking av Nils Arne Eggens godfot-teori under kyndig ledelse.
Og faktum er at ensemblet i fellesskap, i solistroller, duetter, i flerstemt og dans – makter å gjøre Mods sanger bedre enn de faktisk er – både i kraft av seg selv og til toner og røffe arrangement båret frem av minst like talentfulle musikere – godt plassert mange meter over scenen.

Visuelle grep

Grepet med å bruke erfarne Dag Schreiner som en slags syngende farsånd som overvåker sin sønn og vennekretsens gjøren og laden, er også et godt grep. Det samme er de scenografiske og visuelle elementene i form av historiske opptak og bilder som ikke bare gir musikalen en historisk ramme, men som også får frem og forsterker de ulike følelsene i oss.

Kvammen og Sægrov har først og fremst maktet å fylle scenen, med bøttevis av ungt talent. De har tatt en durabelig sjanse, kastet seg på dypt vann og overlatt alt ansvaret på ungdommelige hender.
De satset og vant forhåpentligvis de av oss som er mer opptatt av fremtid enn av fortid.

Plukk

Selvfølgelig er det ting å plukke på. I overganger, i skuespilleri, i teksten. Lyden og miksen under premieren er heller ikke verd en sekser på terningen. Men ensemblet og hele apparatet har heller ikke hatt mange timene å tilpasse seg på i et nyåpnet konserthus til markedspris. Det kommer når ting har fått satt seg og ødelegger ikke for totalinntrykket.

"Revansj!" er mer en et par timers svært god underholdning. Musikalen er også en unik mulighet for de mange talentene der ute som har vokst ut av mer skyggebefengte miljøer rundt Gosenrevyen, St. Svithun videregående skole og barneteatermiljøet på Rogaland Teater. Den muligheten har de til de grader tatt vare på.

Til ungdommen

Dette er en musikal med ungdom og for det ungdommelige sinn, ikke nok et nostalgisk 30-års jubileum for russen.

Eller for å si det på en annen måte. På premieren la dagens velbeslåtte Mods-generasjon beslag på publikumssetene. Men hallo! Nå er 80-tallet endelig passè. Kjøp musikalbilletter til egne unger. En rimeligere investering for fremtidens folkelige kulturliv i Stavanger og bruken av det nye konserthuset er vanskelig å tenke seg.