En av fire kvinner møter ikke opp til mammografi

– Hver dag har vi satt opp time til mellom 60–80 pasienter, og da er det alltid rundt 10–20 som ikke møter.

Det forteller Ailen Sunde Stavnem som er radiograf ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

32-åringen har jobbet ved sykehuset i ti år, og forteller at både hun og kollegaene hennes er vant til at det alltid er en viss prosentandel som ikke møter til innkalt undersøkelse.

Oppdager dere kreft på første kontroll?

– Det skjer ja. Det er lav statistikk i forhold til hvor mange vi tar, men vi har oppdaget kreft på første kontroll, svarer Sunde Stavnem.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. I fjor fikk nesten 4000 kvinner påvist brystkreft, viser tall fra Kreftregisteret (ekstern lenke).

En av fire kvinner på landsbasis møter ikke opp til mammografi.

Kvinner i Rogaland er best representert til å bli kontrollert for brystkreft. Her møter rundt 80 prosent av alle som er innkalt til time.

Til sammenligning er det kun rundt 65 prosent som møter opp til undersøkelse i Oslo. Det viser tall NRK har fått fra Kreftforeningen i Rogaland.

Smertefullt?

Mammografiprogrammet har eksistert i over 25 år og er anbefalt av norske helsemyndigheter.

Kort fortalt blir kvinner i Norge mellom 50–69 år tilbudt undersøkelse av brystene sine annethvert år, ifølge Kreftregisteret.

Undersøkelsen er beregnet til å ta fem minutter. Selve trykket i brystet, under screeningen, varer kun i noen sekunder per bilde. Det blir tatt fire bilder totalt. To bilder av hvert bryst.

Sunde Stavnem forteller at flere av kvinnene som møter opp er nervøse for at det skal været smertefullt å la seg screene.

Erfaringen deres er at de fleste kvinner syns dette går helt greit, og at det ikke var like vondt som de hadde fryktet. Det er få som syns det er veldig vondt.

– Noen av førstegangsdamene er nervøse og usikre. Men de aller fleste som kommer her er glade for at de kom og er lettet.

Hotellgjester får instrukser i dusjen

Tema for årets Rosa-sløyfe-aksjon er tidlig oppdagelse. Det betyr at kvinner oppfordres til å jevnlig sjekke brystene sine, samt å møte opp til mammografi når en får innkalling.

På Hotel Victoria i Stavanger oppfordrer de nå kvinner til å ta en ekstra sjekk av brystene i dusjen.

Rosa lapper med teksten «Bli kjent med brystene dine» blir hengt opp på hvert eneste bad i alle av hotellets 107 rom.

– Oktober er blitt veldig viktig for samholdet. Jeg tenker at alle mennesker er berørt av kreft på den ene eller den andre måten.

For Silje Eike, som er salgssjef på hotellet, Rosa-sløyfe-kampanjen av stor betydning. Moren hennes fik brystkreft og ble bare 63 år.

– Når du mister en mamma så er det ryggraden i livet. Jeg er jo mamma selv.

I dag er det syv år siden Eike mistet moren sin i brystkreft. At noen kvinner dropper mammografi, har 43-åringen liten forståelse for.

– Det er en veldig egoistisk tanke. Iallfall om det har noen som er glad i dem. Oppfordringen er å gjøre det. Det er ingen som har lyst til å miste noen i kreft, sier hun.

Omdiskutert bruk av ressurser

– Mammografiscreening er et veldig viktig verktøy for å oppdage en kreftsvulst tidlig. Jo tidligere du oppdager den svulsten, jo bedre og mer presis blir behandlingen, og dess bedre er prognosene for den kvinnen.

Det sier Camilla Gram som er distriktsleder i Kreftforeningen Rogaland.

At en av fire kvinner i Norge ikke møter til mammografi kan både handle om usikkerhet og kulturforskjeller, mener hun.

– En av årsakene kan være at kvinnen ikke forstår hva dette er. Altså at man kommer fra en annen kultur og ikke forstår innkallingen. Og så er det kanskje noen ikke vil eller som bare glemmer det.

Samtidig har metoden vært omdiskutert.

I flere år har det vært en diskusjon rundt omfanget og pengebruken ved mammografiscreening.

Forskere har stilt spørsmål ved om denne metoden fører til overdiagnostisering som igjen kan føre til overbehandling.

– Debatten har stilnet de siste årene.

Det sier Ingvil Mjaaland som er seksjonsoverlege ved avdeling for blod- og kreftsykdommer ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Resultatene fra mange internasjonale studier (ekstern lenke) viser at færre dør av brystkreft som følge av systematisk screening som gjennomføres i Norge.

Og etter at blant annet Forskningsrådet i 2015 (ekstern lenke) publiserte en uavhengig vurdering av resultatene, er det ikke lenger en stor debatt i fagmiljøet i Norge, ifølge Mjaaland.

– Det er fortsatt motstemmer, men de er få. I dag har vi så god kunnskap om nytten knyttet til mammografiscreening at jeg opplever ikke det som omdiskutert lenger, sier hun.