Rundt en pult sitter Mathias Fjelde og Erik Bjordal og regner algebra. Arkene er fulle av x-er og y-er, litt mange til å være femteklassepensum.
– Er det ikke vanskelig?
– Nei, svarer begge i kor.
Høyt mestringsnivå
Klassen til de to elevene er en del av et forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Stavanger. Helt siden skolestart har to femteklasser ved Smeaheia skole i Sandnes brukt russiske lærebøker, i stedet for norske.
– I de russiske bøkene kommer matteoppgavene litt huter til bulter. Et resultat av det er at elevene hele tiden møter noe nytt, og ikke rekker å kjede seg, sier mattelærer Gerd Inger Moe.
Mattekunnskapene til norske elever har i det siste blitt kritisert etter at resultatene fra PISA-undersøkelsen ble lagt fram. Her kom det fram at mattekunnskapene til norske elever aldri har vært dårligere.
Men etter at Smeaheia la de norske bøkene i hylla, og russiske læringsmetoder ble tatt i bruk, har resultatene bare pekt oppover.
Les også:
Under nasjonaleprøver havnet hele 65,5 prosent av elevene på mestringsnivå tre, som er det høyeste mestringsnivået. Her ligger landsgjennomsnittet på 25 prosent.
Noe som vekket enda større oppsikt blant lærerne var at ikke en eneste elev havnet på det laveste mestringsnivået.
– Det var et svært godt resultat, likevel er det mulig å få til dette uten et slikt læringsopplegg. Men nå har jeg erfart at vi kan hoppe over flere kapitler i de norske lærebøkene for femte trinn, det har jeg aldri opplevd før, sier Moe.
Russisk metode
Høyt nivå, høyt tempo og diskusjon mellom elevene er noen av stikkordene for metoden. Undervisningen er basert på en russisk metode, kalt utviklende læring.
Her går elevene raskere fram og de møter mer utfordrende oppgaver fra første dag. Metoden fokuserer først og fremst mer på tall og geometri, enn det norske lærebøker gjør.
Les også:
– Det er både en annerledes, men også en bedre metode. Det er lagt opp til mer elevaktivitet. Vi lærere har hatt for uvane å forklare så mye, men det er det elevene som burde gjøre. Det er da elevene lærer, sier Moe.
Går for sakte
Moe mener at framgangen i matteundervisningen i norsk skole går for sakte. Derfor tok hun kontakt med Universitetet i Stavanger hvor blant annet en engasjert russisk førsteamanuensis foreslo russiske lærebøker og metoder.
– Jeg foreslo å bruke russiske bøker, som baserer seg på en metode som jeg likte godt. Jeg fortalte om metoden, og Moe sa ja. Da kjøpte vi bøkene og startet prosjektet, sier førsteamanuensis i matematikk, Natasha Blank.
Nå er åtte førsteklasser i gang på skoler i nærheten, og fra høsten skal norske versjoner av lærebøkene være klare.