Hopp til innhold

Brennmanetinvasjon!

Ja, det er faktisk brennmanet-år i år. I alle fall i Oslo-området og i Rogaland. Vågen i Stavanger er nærmest teppelagt av skapningen.

Brennmaneter i Vågen2

Ikke akkurat fristende badeforhold i Vågen i Stavanger sentrum.

Foto: Oliver Gran

– Hvis du ser en brennmanet, må du løpe som bare det!

Vi treffer Casper Solesvik Karlsen på Storesanden i Eigersund. Gradestokken bikker 25 grader. Det er badetid.

Men der ute lurer en skikkelig plageånd.

– Basert på hva folk har rapportert er det store mengder brennmaneter i Rogaland og i Oslofjorden, sier forsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet.

Vågen i Stavanger sentrum har i flere dager vært nærmest teppelagt av brennmaneter. Og på de ofte manetfrie jærstrendene kan man nå se barn løpe panisk opp av sjøen.

Brennmater i Vågen i Stavanger
Foto: Oliver Gran

Men vi vet ikke helt sikkert hvor mye brennmanet det faktisk er langs Norskekysten.

– Vi har ikke mye målrettet overvåkning av maneter langs Norskekysten. Vi har heller ikke data tilbake i tid. Vi kan derfor ikke si om det er mer eller mindre brennmanet enn normalt, sier Falkenhaug.

Men det er et unntak: Ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen i Arendal har forskere overvåket maneter siden 1992. Disse dataene viser at mengden brennmaneter har holdt seg på samme nivå gjennom alle årene, men med store variasjoner fra år til år:

Tone Falkenhaug

Tone Falkenhaug, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Foto: Havforskningsinstituttet

– Noen år med veldig mye maneter, mens andre år med usedvanlig lite, sier forskeren.

Det er nemlig sånn at når forholdene er gunstige, så vokser og formerer manetene seg raskt, ifølge Falkenhaug.

For å få bedre oversikt setter Havforskningsinstituttet stor pris på at folk sender inn bilder og informasjon om maneter, noe du kan gjøre på Havfunn-portalen.

Strømmen bestemmer

Det er havstrømmen som bestemmer hvor brennmanetene hoper seg opp. Dyrene har vært på jorda i 500 millioner år, men har aldri lært seg å svømme mot strømmen.

Trikset er derfor å finne en strand som ligger motsatt fra der det er mange maneter.

Casper Solesvik Karlsen

Casper Solesvik Karlsen løper så fort han kan hvis han støter på en brennmanet på Storesanden i Eigersund.

Foto: Håkon Vårhus Sagen / NRK

– Så hva bør man gjøre hvis man blir brent?

– Personlig pleier jeg å skylle med saltvann. Det gjelder å få bort trådene som brenner. Skyller du med ferskvann, blir det verre. Ferskvann detonerer neslecellene, sier Falkenhaug, som understreker at hun ikke er noen lege.

Tentaklene hos maneten har tusenvis av nesleceller med giftstoff som brukes for å lamme byttedyr.

– Brennmaneten er viktig

Brennmaneten er en mildt sagt omstridt skapning blant folk flest. Dykker og forfatter av flere marinbøker, Erling Svensen, minner om at maneten har sin plass i økosystemet.

– Brennmaneten brukes av flere dyr til gjemsel – fiskeyngel gjemmer seg for eksempel i maneter. Brennmaneten tar også ut mange andre dyr – dyr som ellers kunne bydd på problemer. Ellers er det mange dyr som spiser brennmaneter, som for eksempel skilpadder og mange typer fisk, sier han.