Eva-Maria Gärtner, mottaksleder Dale mottakssenter Hero Norge AS
Les også:
På Hero mottak på Dale i Sandnes har fire barn ventet i syv år på å få oppholdstillatelse.
To av disse barna var nyfødte da de kom til asylmottaket i Sandes. I dag er de syv år gamle, og har med andre ord tilbrakt hele barndommen på mottaket.
Til sammen har 35 barn og voksne bodd på Dale i mer enn 5 år, i påvente av oppholdstillatelse i Norge. Åtte av disse er barn, viser tall fra Hero Norge. Flere av barna er født på mottaket.
Kun et midlertidlig tilbud
Mottaksleder, Eva-Maria Gärtner, ved Hero asylmottak på Dale i Sandnes er bekymret.
- Mottaket er ikke tilrettelagt slik at folk skal bo der over lengre tid. Det skal kun være et midlertidlig tilbud, sier Gärtner.
- Barna har fått endelig avslag og er dermed pliktet til å forlate landet, men av ulike grunner klarer ikke myndighetene til å sende dem tilbake, sier Gärtner.
90 barn har bodd på norske asylmottak i mer enn fem år, og de bor der fortsatt. 64 av disse barna har utreiseplikt, sier kommunikasjonsrådgiver i UDI, Åsmund Eide.
- Ingen av disse er enslige mindreårige, sier Eide.
- Flere får angst og depresjoner
Heros mottak representerer nær halvparten av alle norske asylmottak.. Årsaken til at barna og familiene blir boende så lenge på mottak, er at asylsøknads-prosessen drar ut i tid.
For mange barn fører den uavklarte situasjonen til angst og depresjoner, mener Gärtner.
- Vi ser at barna får stadig flere problemer. De bli oftere syke, de sliter på skolen og de oppsøker helsestasjonen mer enn normalt. Disse barna henvender seg mye til ansatte og andre voksne på mottaket, for å få støtte og hjelp.
Myndighetene må gripe inn
- Dette er ikke akseptabelt, sier seniorrådgiver Sylo Taraku ved Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).
Av hensyn til barna mener Taraku at myndighetene bør sette en grense for hvor lenge både barn og voksne kan bo på norske asylmottak.
- Det er ikke barnas skyld at foreldrene ikke retter seg etter UDIs krav om hjemreise. Det er urimelig at små barn bruke hele barndommen sin på et asylmottak, sier Taraku.
Innstramming i asylpolitikken
Innstrammingingen i asylpolitikken har ført til dårligere psykisk helse blant asylsøkerbarn. Antall henvisninger til barne- og ungdosmspsykiatrien har økt med 50 prosent.
- Flere barn er redde for å bli kasta ut av landet, sier leder av helsetjenesten ved Hero asylmottak på Dale, Liv Ekeland.
Bor på mottak til tross for utreiseplikt
I Rogaland ligger seks av landets 151 asylmottak. Ved disse seks mottakene har totalt 13 barn bodd i mer enn fem år, og de bor der fortsatt.
- Ingen ønsker at de skal bo på asylmottakene så lenge. Alle disse barna har fått utreiseplikt, og de bryter dermed utlendingsloven ved å bo der nå, sier Eide.
Eide poengterer at han ikke kjenner til enkeltsakene ved Dale asylmottak.
Stor påkjenning å bo lenge på asylmottak
Taraku mener myndighetene bør prøve å styrke returarbeidet, slik at det blir lettere å sende hjem personer som har fått avslag på oppholdstillatelse.
- Barn på asylmottak har et helt annet liv enn andre barn i Norge. Mottakene er veldig isolerte fra samfunnet ellers, og barna som bor der blir ofte stigmatisert, sier Taraku.
