– Vi tror at dette er teknologi som kommer og i Norge vil den særlig kunne benyttes i kysttransporten og visse typer offshore supply, sier Ørnulf Jan Rødseth i Marintek.
I tre år har han jobbet med EU-prosjektet MUNIN (Marine Unmanned Navigation through Intelligence in Network) for å finne ut om det er mulig å realisere ubemannede skip.
EU har brukt 32 millioner kroner på prosjektet, og totalt åtte forskningsmiljøer og teknologibedrifter er med. Deriblant Marintek i Trondheim.
– Vi ser mange muligheter, men det må satses penger. Et ubemannet skip må bygges fra scratch. Du kan fjerne overbygg og hotellfunksjonene, og utnytte mer av plassen til last. Samtidig må det andre tekniske innretninger til, sier Rødseth.
Både trussel og mulighet
Rødseth la fram planene til MUNIN på Sjøfartsdirektoratets Sjøsikkerhetskonferanse i Haugesund fredag. Der var også avdelingsleder Morten Kveim i Norsk sjøoffisersforbund invitert for å si sin mening om ubemannede skip.
– Dette er først og fremst en trussel for arbeidsplassene til norske sjøfolk. Vi kommer til å trenge mennesker om bord i lang tid framover. Folk om bord gjør operasjonene om bord sikrere og tryggere. Et dataprogram vil ikke kunne utkonkurrere menneskelig skjønn, sier han.
Men han mener teknologien kan gi nye muligheter på sikt.
– De ubemannede skipene må jo kontrolleres og kunne styres fra trafikksentraler på land. Så her vil det jo være mulig å kunne få seg en jobb på land, og i tillegg ha et mer normalt familieliv, sier Kveim.
Færre problemer enn fryktet
Ørnulf Jan Rødseth er derimot overbevist om at ubemannede skip kommer. Prosjektet har støtt på færre problemer enn det han trodde på forhånd.
– Teknologien har vi kontroll på, og i dag fikk vi støtte fra både Sjøfartsdirektoratet og Kystverket, så lenge det er trygt nok. Også det juridiske er belyst. En hovedutfordring er hvordan en skal tjene penger på dette, men vi har forslag til forretningsmodeller, sier Rødseth.
På dagens skip er vedlikeholdet noe av det viktigste som gjøres om bord av sjøfolkene, og det er også en av de største utfordringene et ubemannet skip vil møte.
– Det er kanskje det største problemet. Her må det lages nye tekniske systemer som ikke trenger daglig drift og vedlikehold, som dagens skip trenger. Ubemannede skip kan trolig heller ikke kjøre med tungolje, så da er nok LNG-gass langt mer interessant, sier Rødseth.
– Hvor langt fram i tid ligger dette?
– Rolls-Royce har antydet at de kan ha klart noe om tre til fem år, avslutter Rødseth.