Finner misdannede sjødyr etter oljekatastrofe

– Dette bør forandre hvordan vi tenker beredskap i Norge, sier Frederic Hauge i Bellona.

Han tenker på funnene de har gjort etter oljekatastrofen i Mexicogolfen i mai 2010. Han sitter på en båt i Vågen i Stavanger og er som vanlig engasjert, men virker mer bekymret enn sint.

De har nettopp avsluttet sin egen gransking av konsekvensene etter Deepwater Horizon-ulykken i mai 2010. Fire år etter er det verre enn de hadde fryktet.

• LES OGSÅ: To drapstiltales etter oljekatastrofen

– Det er grunn til å tro at dette er langt mer alvorlig enn det vi har hørt tidligere, både med tanke på helse og miljø. Dette forandrer alt vi vet om skadevirkninger etter store oljeutslipp, sier Hauge.

Er redd det kan skje i Norge

Bellona-lederen er redd en slik oljekatastrofe også kan skje langs kysten i Norge. Og han får støtte av Petroleumstilsynet.

– Det er bra at vi har organisasjoner som Bellona og andre som maser, sånn at vi får en industri som hele tida strekker seg til et nytt sikkerhetsnivå, sier Finn Carlsen i Petroleumstilsynet.

• Les også: Statoil: – Det er trygt og sikkert å jobbe på Gullfaks-plattformene
• Les også: Snorre kunne blitt storulykke

Selv om han også er enig i at det av og til er snakk om tilfeldigheter at ikke hendelser på norsk sokkel har blitt verre, er han sikker på at norsk industri kan håndtere en katastrofe.

– Jeg tror at norsk industri er forberedt på å takle en stor katastrofe. Men det viktigste er jo å ha barrierer som hindrer at man noen gang får en slik katastrofe. Skulle det likevel skje, krever det mye av de involverte selskapene når det gjelder samarbeid om beredskap.

Dårlig fiske

En av fiskerne Bellona har holdt kontakt med hadde en gang 1400 trålere ute på sjøen. I dag har han 30 igjen, fisket har vært for dårlig. Frederic Hauge som vanligvis er bombastisk og fryktløs når han slår i bordet, er for en gangs skyld litt ydmyk når han snakker om hvor bekymret han er.

Det er syk fisk, reker med svulster og krabber med ekstra klør som oftere dukker opp i garnet, og Hauge mener konsekvensene av ulykken har blitt kraftig undervurdert. Og han tror ikke norsk industri er forberedt hvis noe lignende skulle skje her hjemme, det er ikke Carlsen enig i. Selv om han innrømmer at bransjen aldri kan være fornøyde.

– Den dagen industrien er fornøyd med seg selv, da er det grunn til å være bekymret, sier Carlsen.

• LES OGSÅ: BP får historisk høy bot etter Deepwater Horizon-ulykken

BP som var operatør da ulykken skjedde, sendte i april ut sin siste statusrapport om hvordan det står til med opprydning og miljø, den gang avsluttet de opprydningsarbeidet som til da hadde kostet 14 milliarder dollar, tilsvarende 86 milliarder norske kroner.

Men ifølge Bellona er dette lang ifra nok, de mener konsekvensene er større enn man aner.

– Vi finner i studier at bruk av kjemikalier som skal brukes for å bryte opp oljen viser seg å bli opp mot femti ganger mer giftig når det blandes med olje enn det stoffene er hver for seg.

De mener kjemikalieblandingen som oppsto under opprydningen først nå begynner å vise sitt sanne ansikt i form av økt kreftforekomst og økt fangst av sjødyr med misdannelser. Det bør være grunn god nok til at norske myndigheter og oljeindustrien revurderer hele sin beredskapstanke, legger Hauge til.

Har avsluttet opprydning

BP har vært utilgjengelig for kommentar både for Bellona og NRK, men de har ifølge sine nettsider utbetalt over 80 milliarder kroner i erstatningskrav etter ulykken, i tillegg til det 86 milliardene som ble brukt på opprydning.

De understreker at de har brukt mye tid og penger på å sikre skalldyr og fisk etter ulykken, og at det amerikanske Mattilsynet har vært på banen for å teste underveis.

Hauge tror likevel ikke det er nok, han ber nå norsk oljebransje, og norske myndigheter revurdere beredskapstanken med tanke på at dette kan skje i Norge.