– Kast notene, tør å gjøre feil – da blir det stor kunst

Det Stavanger-baserte strykeensemblet 1B1, som for det meste betår av musikkstudenter, har stor suksess i utlandet.

–Nøkkelen for å skape øyeblikk av stor kunst, er å tørre å gå nye veier, sier orkesterleder Jan Bjøranger.

Bjøranger er også musikkprofessor ved Universitetet i Stavanger, og er også en del av den kunstneriske ledelsen for Kammermusikkfestivalen i Stavanger, som åpnet tirsdag kveld.

- Nesten alt som har hatt betydning for 1B1 har tilknytning til Kammermusikkfestivalen, sier Bjøranger.

Spiller med verdensstjerner

Ett resultat er at 1B1 nå har gitt ut en innspilling sammen med cellist Clemens Hagen.

- Prosjektet har kvalitetsmessig gått rett til vers. Det at Clemens Hagen velger å spille inn plate med oss, han kunne spilt inn med hvem han ville, sier noe om hvilken kvalitetsmessig "edge" orkesteret kan levere, sier Bjøranger.

1B1 vant Spellemannprisen i 2014, og dette utløste en støtte på ni millioner kroner over tre år fra Talent Norge. Nå reiser musikkstudentene i 1B1 verden rundt og spiller med profesjonelle. Filosofien er å lære utenat, kaste notene, og ta sjanser.

– Dette skaper begeistring. Den klassiske musikken er veldig preget av at man ikke skal spille feil. Jeg jobber veldig aktivt for å bryte ned denne grunnideen. Jeg vil gi musikerne mot til å gjøre det man må uten frykt for å gjøre feil. Ting kan gå galt, men jeg tror det er en veldig dyp lengsel i vårt miljø til å oppnå å oppleve dette på ordentlig, sier Bjøranger.

Vil begeistre

Pernille Svendsen (20) er et av medlemmene i 1B1. Hun studerer musikk ved Universitetet i Stavanger, og har vært med 1B1 på fire turer til New York, og har opplevd å spille for flere tusen publikummere.

– Bare på en tur lærer jeg mer enn det jeg kunne lært et helt år på egen hånd. For vi blir hevet ut på så mye forskjellig, og må lære nye ting hele tiden, og ta ting veldig fort, så læringskurven har økt veldig, sier Svendsen.

Medmusikant Maria Selnes (23) tror publikum fanger opp den spesielle nerven i orkesteret.

– Jeg har flere ganger spurt med selv hva vi får til som andre ikke klarer. Jeg tror det er så enkelt at vi tørr, og er ikke så opptatt av hva som er rett og galt, men ønsker å skape kunst. Om det så er bare ett lite øyeblikk i løpet av 25 minutter, så er det verdt å leve for, slår Selnes fast.