– Jeg er ikke så flink til å kontrollere selv, sier Ellen Enoksen Meling.
For nesten nøyaktig ett år siden tok hun mammografi. 18. juni 2012 fikk hun et brev der det sto at hun måtte ta nye bilder av brystene. Noen hadde sett noe som ikke burde være der.
Legene fant en kul i det ene brystet hennes, og det var kreft. To uker etterpå ble hun operert. Hun er sikker på hva som hadde skjedd hvis hun ikke hadde vært på mammografi.
- LES OGSÅ: – Det var brutalt å miste brystet
– Da hadde jeg blitt gående med det, mener Enoksen Meling.
– Skremmende å tenke på
– Jeg kunne gått i flere år før jeg hadde kjent det. Det er skremmende å tenke på, mener hun.
Hennes brystkreft ble oppdaget fordi hun er i målgruppen for det såkalte Mammografiprogrammet. Alle norske kvinner i alderen 50-69 år inviteres annethvert år til undersøkelse. Tre av fire møter opp.
- Les på NRK Ytring: «Jeg ble operert for brystkreft forrige fredag»
Artikkelen fortsetter under bildet.
En ny studie viser at de kvinnene som møter til undersøkelsen, har 43 prosent større sjanse for å overleve brystkreft enn de som ikke tar mammografi.
– Har reddet 100 kvinner hvert år
– Denne studien viser at vi har reddet 100 kvinner hvert år, sier Barbro Furebotten Iversen, seksjonsoverlege ved brystdiagnostisk senter ved Stavanger universitetssjukehus (SUS).
- LES OGSÅ: Kvinner i byene dårligere til å møte opp
Forskernes mål var å redusere dødeligheten med 30 prosent. Resultatene er dermed bedre enn ventet. Forskerne har gått gjennom dødeligheten av brystkreft hos rundt 700.000 kvinner som ble invitert til Mammografiprogrammet mellom 1996 og 2009.
Kritikerne mener blant annet at mammografi oppdager svulster som hadde gått over av seg selv. Det er ikke Furebotten Iversen nødvendigvis enig i.
- LES OGSÅ: Angelina Jolie fjernet brystene
- LES OGSÅ: Vi drikker på oss kreft
– Kreften har kommet lenger
– Du må ta kreften ut av brystet før du kan si om det er farlig kreft eller ikke. Og der hvor prøven tas, var kanskje ikke kreften veldig aggressiv, men du vet ikke om det gjelder hele svulsten, sier hun.
– De som ikke møter til mammografi, kommer til å oppdage sin kreft mye senere, når den kan kjennes med fingrene eller blir synlig. Det er klart at den da har kommet lenger, påpeker hun.
Brystkreft er den hyppigste kreftformen blant kvinner i den vestlige verden. I Norge rammes nesten 2600 kvinner hvert år. 500 dør av sykdommen.
Mette Kalager har tidligere vært leder for Mammografiprogrammet, men er kritisk til forskningsresultatene.
– De som ikke møter, kan ha dårligere helse
Hun mener vi ikke vet nok om bakgrunnen til de kvinnene som velger å ikke møte til undersøkelsen. Det kan være de uansett hadde hatt høyere risiko for å dø, mener hun.
– Vi vet egentlig ikke hvorfor folk ikke møter. De kan være syke, og dermed ha høyere risiko for å dø, eller de kan ha lavere utdannelse enn de som møter, og derfor ha en høyere risiko for å dø, mener Kalager.
Hun viser til en studie hun selv var med på i 2010. Der sammenlignet forskerne både kvinner som ble invitert til mammografi, og kvinner som ikke ble invitert.
– Da fant vi ingen forskjell i brystkreftdødeligheten, sier hun.
Mener denne studien er mer omfattende
Solveig Hofvind, som leder Mammografiprogrammet hos Kreftregisteret i dag, sier de har tatt hensyn til dette.
– Mange vil hevde at kvinnene som møter er mer helsebevisste, spiser sunnere, trener mer og er mer opptatt av kroppen sin. Men de møter til screening, og dette har vi tatt hensyn til i beregningene vi har gjort, sier hun.
- LES OGSÅ: Oppdaga brystkreft med ny metode
Hun mener studien er en av de mer omfattende som noensinne er gjennomført.
– Mer enn 700.000 kvinner er fulgt i 14 år. Tidligere studier har fulgt kvinnene i fem år, og har ikke informasjon om når kvinnene har møtt, hvor de har møtt, og om de er invitert, sier Hofvind.