– Døve isoleres fra samfunnet

Det hørselshemmede miljøet slår alarm om mangel på døvetolker. – Vi har ikke nok kapasitet, innrømmer tolketjenesten. Nav er i gang med en full gjennomgang av tilbudet.

Høreapparat

Det er spesielt vanskelig å få døvetolk på kveldstid, melder flere.

Foto: Colourbox (Illustrasjonsbilde)

– Hvor mange ganger hadde du giddet å søke om skrivetolk, fått avslag, og så søke en gang til? spør Marion Rømteland Spanne, leder av Hørselshemmedes landsforbund på Finnøy.

Flere med henne mener tolketjenestene er utilstrekkelig. Ved flere anledninger må døve og tunghørte avlyse planlagte aktiviteter på grunn av mangel på tolk.

– Veldig mange gir opp

Marion Rømteland Spanne

Marion Rømteland Spanne er leder av Hørselshemmedes landsforbund på Finnøy.

Foto: Hanne Høyland / NRK

Landsforbundet får stadig tilbakemeldinger fra tunghørte og døve som ikke får tolketjenester de søker om.

– Det er vanskelig å få tak i. Skrivetolk er et fantastisk hjelpemiddel når du får det. Det utdannes for få, og vi får ofte avslag, sier hun.

– Veldig mange gir opp. Det gjør noe med selvbildet til folk. De trekker seg tilbake, går går ikke ut på ting, og det blir veldig mye ensomhet, sier hun.

Hun forteller om døve som har trukket seg fra politisk arbeid på grunn av gjentatte avslag på søknad om tolk.

– Flere har trukket seg fra for eksempel funksjonshemmedes råd fordi de får skrivetolk alt for skjelden så de blir ikke med der ballen spille, sier Rømteland Spanne.

– Melder seg av kurs og konferanser

Høreapparat

Høreapparat bedrer hverdagen for hørselshemmede.

Foto: Colourbox (Illustrasjonsbilde)

Den samme mangelen opplever funksjonshemmedes fellesorganisasjon når de inviterer til arrangement hvor tolker trengs.

– Det er viktig for oss at vi er tidlig ute og bestiller i god tid, men selv om vi gjør det så skjer det ofte at vi ikke får. Det er ikke bra, for da kan ikke de som har meldt seg på delta, sier Jeanett Skåland i de funksjonshemmedes fellesorganisasjon.

Leder i Stavanger døveforening, Hedvig Sinnes, har støtt på problemet.

– For å delta på kurs må man noen ganger melde seg på tidlig og betale deltakeravgift på forhånd, og da er det en risiko å tape pengene fordi man ikke får tolk. Noen føler seg kanskje litt dum når man må kontakte kursarrangørene og forklare at man ikke fikk tolk og vite at man må si fra tidligere. Ofte får man beskjed fra tolketjenesten litt sent, sier Sinnes.

Dette fører til at flere døve eller tunghørte går glipp av kurs og møter.

– Det er veldig isolerende vil jeg tro. Det er synd at viktige arrangementer som politiske debatter og møter om ting som angår døve like mye som andre i samfunnet blir utilgjengelige for dem, sier Skåland.

Dekningsgraden er 86 prosent

– Forsåvidt kan du si at det er en mangel på tolker. Vi har ikke nok tolkekapasitet til å dekke behovet, sier Hilde-Gunn Sander i Tolketjenesten Rogaland.

I følge «Nytt fra tolketjenesten Rogaland sitt informasjonsbrev nr 02.2012» sin statistikk for første halvår 2012 har tolketjenesten i Rogaland dekket 1483 tolkeoppdrag. Det er 234 oppdrag som de ikke har klart å dekke. Det betyr en dekningsgrad på ca. 86 prosent. Da er det igjen 14 prosent som ikke fikk tolk.

– I tillegg til tallene finnes det døve som ikke bestiller tolk når de kunne ha gjort det. Det kan være ungdommer som er usikre på hvordan de kan bestille, tunghørte som ikke vet om de kan få utbytte av tilbudet eller eldre som ikke orker å bestille. Dette er en annen utfordring som vi vil gjøre noe med, sier Marie Holst, organisasjonssekretør i Stavanger døveforening.

– Dekningsgraden er ganske høy, men likevel står det igjen døve som ikke får dekket sine behov. Det fører til frustrasjon, tap på tilgang til informasjon eller tap av viktige sosiale aktiviteter, legger hun til.

Hørselshemmet

Hørselshemmede blir hindret å delta på møter og konferanser når de ikke får tolk.

Foto: Colourbox (Illustrasjonsbilde)

Svak kveldsbemanning

Det største problemet er å få tolk etter klokken 15.30. Tolkesentralen er mer bemannet på dagtid enn kveldstid.

– Tolkesentralen prioriterer foreldremøter og slike viktige møter som skjer på kveldstid, der man er nødt til å delta. Men det er mye som skjer på kveldstid. Mange døve vil delta på kurs av egen interesse eller kurs i forbindelse med styrearbeid eller jobb, sier leder i Stavanger døveforening, Hedvig Sinnes.

– For eksempel har FFO hatt kveldsmøter hele høsten, men ingen av Døveforeningens styre har kunnet å delta på grunn av ingen tolk. Idrettsforeningen har også hatt problemer med å delta på møter og kurs som Rogaland Idrettskrets tilbyr. Konsekvensene blir at både foreningene og døve blir lite oppgradert, informert og faller lettere ut av sosiale relasjoner på ulike arenaer, legger hun til.

Ny gjennomgang av tolketjenesten

Hillde-Gunn Sander i Tolketjenesten Rogaland forklarer mangelen på tolker med stor variasjon i tolkebehovet

– Enkelte dager er det stort behov for tolker, og andre dager er det mindre behov for tolk slik at det er vanskelig å dekke de dagene der det er veldig mange oppdrag, sier hun.

Men det kan bli en endring innen kort tid. Nå ser nemlig Nav og tolketjenesten på nye løsninger for å dekke behovet.

– Nav er nå i gang med en total gjennomgang av organiseringen av tolkehjelpen der vi blant annet ser på om vi kan styre frilandstolkene mer, og på om vi kan bruke mer fjerntolkning gjennom bildetelefone eller via internett, sier hun.

Men som grunnlag for gjennomgangen ønsker hun tilbakemelding fra dem som bruker tjenesten.

– Søk og klag dersom du ikke får tak i tolk til et oppdrag som du mener er vitig. Det er viktig for vår statistikk å få inn dokumentasjon dersom folk er misfornøyde, sier Sander.