Hopp til innhold

- Må ta flere tøffere valg

Antall eldre over 67 år i sør-Rogaland vil de neste 15 årene øke med nær 70 prosent.

Overlege Kristian Strand

Overlege Kristian Strand ved intensiv avdeling på SUS tror sykehusene vil oppleve flere etiske dilemma.

Foto: Ståle Frafjord



Den dramatiske økningen vil får store konsekvenser for sykehusbehandling, pleie og prioriteringer mellom sykdoms- og aldersgrupper.


-Sykehusene vil måtte ta flere og tøffere valg i årene som kommer, sier overlege ved Intensiv avdeling på Stavanger Universitetssjukehus, Kristian Strand.


Eldrebølgen vil bli langts sterkere i Rogaland enn i landet for øvrig. Årsaken er i første rekke konsekvensen av den store oljeboomen i distriktet på 70-tallet i tillegg til store fødselstall i midten av forrige århundre.

Ikke folk nok

Samtidig vil en rekke sykdommer som kreft, diabetes, kols og demens øke kraftig. Det vil innebære langt tøffere krav til prioriteringer innenfor helsevesenet, mener forskningsdirektør Svein Tore Nilsen Stavanger Universitetssjukehus (SUS).

-Det er enkelt å regne ut at vi om tjue år ikke vil ha folk nok til å ta vare på dem vi vet om i dag - på den måten vi gjør i dag, sier Stein Tore Nilsen.

Forskningsdirektør Stein Tore Nilsen

Forskningsdirektør Stein Tore Nilsen ved SUS tror sykehusene må si nei til flere i årene fremover.

Foto: Ståle Frafjord

Tøffere prioriteringer

De siste årene har SUS toppet statistikken over antall nyfødte. I årene fremover vil det være langt flere eldre som kan komme til å okkupere sengene ved sykehuset. Det kan føre til langt flere tøffere og omdiskuterte prioriteringer.

Mens antall pensjonister over 67 år vil øke med omlag 45 prosent på landsbasis frem mot 2025, vil økningen i sør-Rogaland være nær 70 prosent fra 2005 til 2025. Det viser beregninger sykehuset selv har gjort.

Sykere mot slutten

Selv om vi lever lenger, vil ikke de eldre nødvendigvis trenge mindre medisinsk hjelp – tvert om. Når en mindre andel av befolkningen skal finansiere helse-Norge, vil det få konsekvenser.

-Vi må si nei til flere. Det innebærer både pasientgrupper og i forhold til alder, sier Nilsen.

Liv og død

Ved Intensiv avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus står overlege Kristian Strand og hans kollegaer daglig overfor valget mellom liv og død.
Avgjørelsen om å fortsette behandling eller gi opp, er ekstremt vanskelig. Men også han tror at sykehusene vil måtte ta flere og tøffere valg i årene som kommer.

-Teknologien utvikler seg slik at det er mulig å forlenge livet mer enn det som allerede er tilfelle i dag, sier Strand.

Les også Sykehusdødsfall kraftig ned

Hør også:

Flere eldre

Pasientgruppen mellom 60 og 80 år utgjør allerede i dag størstedelen av pasientene ved intensivavdelingen. Mange av dem ligger lenge. I forhold til antall intensivdøgn vil denne gruppen øke med 30 prosent frem mot 2025, i følge Strand.

Sykehuset kan med andre ord komme til å måtte gi opp flere pasienter enn før og foreta valg som i følge Strands egen doktoravhandling andre nordiske land praktiserer langt tøffere enn i Norge i dag.

Økt press

-De eldste og sykeste pasientene er tyngst, de har grunnlidelser i bunn og vi bruker lang tid på dem. Når denne pasientgruppen øker vil det forsterke presset ytterligere, sier Strand.

I følge Strand er det liten tvil om at de norske sykehusene i fremtiden – som følge av flere eldre og økte krav – vil møte langt flere etiske dilemma som berører både pasient, pårørende, sykehus og samfunnets prioriteringer.

Konflikter

-Vi kan komme opp i mange konflikter med pårørende i forhold til avslutning til behandling, sier Strand.

Han mener dette er en problemstilling både pasienter og pårørende må tenke gjennom og snakke om.

Lidelse

-Disse pasientene må gjennom en kraftig behandling. Dersom det beste man kan håpe på er en sykehjemsplass, ville jeg selv tenkt meg grundig om før jeg påførte mine nære en slik behandling. Det må være en behandling som har et positivt mål i sikte, at man påfører pasienten lidelse for at det skal gå bra til slutt, sier Strand.