Hopp til innhold

- Havet én meter høyere i 2100

Havnivået kommer til å stige mellom en halv og en meter langs vestlandskysten fram mot neste århundre.

Turgåer og sauer ved havet
Foto: Wenche Lamo Hadland / NRK

På vestlandskysten kommer havet til å være opptil en meter høyere innen 2100.

- Rogalandskysten kommer dårligst ut, for her er landhevingen minst, sier forsker Helge Drange ved Bjerknessenteret for klimaforsking.

Verst kommer det til å gå utover de sørlige delene av Rogaland, ifølge Drange.

- Snakker vi lenger fram i til, 150 til 200 år, er det snakk om enda større høyder, mener han.

P-anlegg og tunneler

Klimaforskerne la fram deler av sitt arbeid på et seminar i Stavanger tirsdag. Tema var hvordan klimautfordringene vil slå ut her til lands det neste hundreåret.

Tidligere prognoser viser at hele øygrupper på verdenshavene kan komme til å forsvinne helt. Selv om ikke Norge er like utsatt, er det likevel ingen grunn til å slappe av, mener Drange.

LES OGSÅ: Dette er de fem mest dødelige klimaendringene

- En halv til én meter kommer i tillegg til stormfloene vi opplever i dag. Allerede nå stiger havet så mye med stormflo at veier, kaianlegg og hus blir satt under vann. En halv meter til betyr at langt mer står under vann. Dette gjelder blant annet parkeringsanlegg og tunneler, sier han.

Havnivå Bergen i år 2100

Hvordan høyere havnivå kan komme til å påvirke Bergen, blei presentert i august i år.

Foto: ILLUSTRASJON: RAMBØLL

- Enormt dramatisk

En av få politikere som var til stede på seminaret mener dette skaper store utfordringer for kommunenes planlegging.

- Vi må allerede nå begynne å definere hva slags bygninger vi kan bygge i nærheten av denne sonen, og hvordan vi skal sikre det som allerede er bygd, mener Helge Solum Larsen fra Venstre.

LES OGSÅ: - Bryggen vil stå under vann

- Det er en stor utfordring for oss alle. De verste scenariene vil være enormt dramatiske for oss, påpeker han.

Han mener klimadebatten i Norge ofte handler om de feile tingene.

- Ta høyde for det høyeste

- Det dreier seg mest om hvordan vi kan kjøpe oss fri med kvoter og så videre, mener han, som vil ha klimaforskningen inn når kommunene gir tilslag om bygging nær havet.

- Noen kommuner er veldig godt kjent med dette og tar det inn i planleggingen, mens andre gjør det ikke, sier Drange.

- Hvis jeg skulle planlegge, ville jeg ha brukt det høyeste estimatet.