Med livet på vent

Mens alle venner og medelever har levd livene sine på vanlig vis har de siste to årene stått på stedet hvil for «Kristin». –Jeg klarer ikke å komme meg videre, sier hun.

Foto: Knut-Martin Løken / NRK

Kommer ikke videre etter overgrepet

Sommeren 2014 ble ei 14 år gammel jente utsatt for det hun beskriver som flere brutale voldtekter i Oslo. Politiet støttet henne. Men så falt dommen som fastslo at det hun opplevde den natten, egentlig var sex med tre unge menn.

I to år har livet stått stille for den 16 år gamle jenta NRK møter på et advokatkontor et sted i Akershus.

Tilbake sitter en person som sier hun tenker på å ta livet av seg hver eneste dag, og som ikke klarer å se for seg noen fremtid.

– Jeg prøver å innse at dette er noe jeg må leve med resten av livet. Det har jeg ikke klart å akseptere ennå, sier jenta som er anonymisert i denne saken på grunn av sin lave alder. Herfra kalles hun «Kristin».

Natt til 30. juli 2014 ble "Kristin" utsatt for overgrep fra tre menn.

Siktet tre for gjengvoldtekt

30. juli 2014 lette politiet etter ei savnet 14 år gammel jente. Hun hadde vært borte hele natten. Både faren og jentas venner lette sammen med politiet etter henne, i området rundt nabolaget hennes i Akershus. Men «Kristin» var langt unna. Hun satt alene på Oslo S, hvor politiet fant henne utpå formiddagen.

Det ble raskt klart at 14-åringen hadde vært gjennom en natt som ingen på hennes alder burde oppleve, og hun ble kjørt til voldtektsmottaket.

Avisoverskriftene ble store, og noen måneder senere var tre unge menn siktet for gjengvoldtekt og én for medvirkning til gjengvoldtekt.

Mannen hun utpekte som hovedmann var knapt noen mann i lovens forstand. Da overgrepet fant sted var det fortsatt noen uker til 18-års dagen hans.

– Men det var han som var verst, sier «Kristin» i dag.

Les også: To menn fengslet for gjengvoldtekt

Fra voldtekt til straffbar sex

Etter nesten ett år skjedde noe som overrasket mange. Statsadvokaten tok ut tiltale i saken, men ikke for voldtekt. Både Oslo statsadvokatembeter og Riksadvokaten mente bevisene ikke ville holde til en voldtektsdom. De tre ble derfor i stedet tiltalt for å ha hatt sex med med en mindreårig.

Gunhild Lærum.

«Kristin» bistandsadvokat Gunhild Lærum sier det er skremmende å se hvor skadet klienten hennes har blitt av det hun har vært gjennom.

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

«Kristins» advokat, Gunhild Lærum, er like skuffet over denne beslutningen i dag som hun var den gangen.

– Fornærmedes forklaring var konsis og gjentatt i flere avhør. Samtidig hadde de siktede etter mitt skjønn motstridende forklaringer. I tillegg var hun svært ung og alene, mens de var fire, sier Gunhild Lærum.

Jeg har kritisert meg selv veldig fordi jeg stivna. Jeg klarte så vidt å holde meg på beina. Jeg sa nei. Men hva skulle jeg gjøre? Det var tre mot en, sier «Kristin».

Var du på noen måte interessert i å ha sex med dem?
– Nei.

Men både ombord i et tog, på en gressplen, og senere i en leilighet i Oslo ble hun utsatt for det retten senere beskrev som seksuelle overgrep, under svært ydmykende og krenkende omstendigheter.

Det endte med dom for alle de tre som var tiltalt for seksuell omgang med en mindreårig. De to eldste på 19 og 21 år ble dømt til henholdsvis ett år og fem måneders fengsel og ti måneders fengsel.

Også den tiltalte som «Kristin »utpekte som hovedmann ble dømt, og det etter den alvorlige bestemmelsen i straffelovens §196, andre ledd, bokstav b.

Dette innebærer at handlingen er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte. Strafferammen er derfor på 15 år.

Men fordi tiltalte hadde en knapp måned igjen til 18-års dagen da han forgrep seg på den 14 år gamle jenta, ble det aldri snakk om noen fengselsstraff. Dommen ble på 344 timers samfunnsstraff.

Kjell Ingolf Ropstad

KrFs Kjell Ingolf Ropstad er andre nestleder i justiskomiteen på Stortinget. Han mener samfunnsstraff ikke burde vært brukt i denne saken.

Foto: Knut-Martin Løken / NRK

– Feil med samfunnsstraff

KrFs Kjell Ingolf Ropstad er andre nestleder i justiskomiteen på Stortinget. Han mener samfunnsstraff ikke burde vært brukt i denne saken.

– Det denne jenta har blitt utsatt for er så forferdelig. Strafferammen er opp mot 15 år og det er handlinger som i beste fall grenser veldig opp mot voldtekt. Derfor er det veldig spesielt at det ender i samfunnsstraff.

Han er klar på at samfunnsstraff spiller en viktig rolle i Norge, for å sikre en god rehabilitering.

– Men samfunnsstraff må brukes i de rette sakene. I denne saken virker det som den er brukt feil.

Derfor sender han nå skriftlig spørsmål til justisminister Anders Anundsen. Der spør han statsråden om hvordan han stiller seg til at man kan dømmes til samfunnsstraff i en slik sak, og om statsråden vil foreslå endringer slik at samfunnsstraff ikke kan idømmes i slike saker.

– Jeg håper han går grundig inn i materien, og ser nøye på hvor grensa skal gå for når det er greit at det brukes samfunnsstraff. Det er viktig at vi har det, men det må brukes riktig, og jeg håper at han ser at det er feil brukt her.

– Dommen var riktig

Statsadvokat Cecilie Schløsser Møller anket aldri dommene fra Oslo tingrett. Straffeloven sa den gangen at gjerningspersoner under 18 år bare kan idømmes ubetinget fengselsstraff når det er særlig påkrevd, noe hun mente ikke var tilfelle her.

– Dommen på samfunnsstraff ble ikke anket herfra fordi jeg var enig i rettens vurderinger. Jeg har imidlertid forståelse for at fornærmede reagerer på at han ikke ble idømt ubetinget fengsel som de andre domfelte og at hun mener gjerningspersonene fortjener strengest mulig straff.

I denne saken forelå det sterke skjerpende omstendigheter som tilsa langt strengere straff enn normalstraffen. Statsadvokat Møller mener dette gjenspeiles i dommen, der vedkommende ble idømt 344 timers samfunnsstraff og en subsidiær fengselsstraff på ett år og 7 måneders fengsel.

Statsadvokat Cecilie Schløsser Møller

Statsadvokat Cecilie Schløsser Møller forstår skuffelsen over at en av gjerningsmennene ble dømt til samfunnsstraff, men mener rettens vurderinger var riktig.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

Ifølge Møller er det viktig at han risikerer å måtte sone den subsidiære fengselsstraffen, om han ikke følger opp samfunnsstraffen. Han er tidligere dømt i en voldssak, hvor han avbrøt samfunnsstraffen.

– Retten fremhevet også at domfelte på domstidspunktet hadde tatt tak i livet sitt og flyttet fra et uheldig miljø i Oslo til en annen by og gikk på skole der. Derfor mente retten at samfunnsstraff var riktig selv om vedkommende avbrøt tidligere ungdomsstraff, sier Møller.

Kan føre til endringer

Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier det er vanskelig for ham å kommentere denne dommen konkret, men at han har forståelse for at fornærmede i saken NRK viser til, opplever at gjerningsmannen fikk en mild reaksjon.

Anundsen understreker at det er påtalemyndigheten som vurderer anke i de enkelte sakene, og at hans generelle inntrykk er at domstolene benytter samfunnsstraff i tråd med lovgivers forutsetninger.

Anders Anundsen

– Domstolene skal være forsiktig med å idømme samfunnsstraff i saker som gjelder grov vold eller seksuallovbrudd, sier justisminister Anders Anundsen.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

– Men generelt kan jeg også si at domstolene skal være svært forsiktig med å idømme samfunnsstraff i saker som gjelder grov vold eller seksuallovbrudd. Det følger av forarbeidene til straffeloven.

Justisministeren sier han vil følge rettsutviklingen nøye fremover, og at det vil få konsekvenser hvis det skulle vise seg at samfunnsstraff brukes på en annen måte enn hva lovgiver ønsker.

– Dersom denne dommen skulle vise seg å gi uttrykk for at rettspraksis går i en uheldig retning, og at samfunnsstraff benyttes i saker hvor lovgiver har forutsatt at fengsel skal idømmes, vil jeg foreslå endringer i reglene for samfunnsstraff, sier Anders Anundsen til NRK.

Vil vise overgrepets sanne ansikt

«Kristin» er diagnostisert med posttraumatisk stressyndrom, og beskriver en hverdag hvor hun sliter tungt.

– Jeg våkner ofte og tenker at i dag skal jeg gjøre det. Jeg tenker ikke bare på det, men planlegger hvordan jeg skal ta livet av meg.

Håper på endringer

«Kristin» mener det er noe systematisk galt med hvordan samfunnet reagerer på, og omtaler seksuelle overgrep.

Foto: Katarina Theis-Haugan / NRK

16-åringen sier hun ønsker å fortelle sin historie i media fordi hun håper det kan hjelpe andre som kommer i hennes situasjon, og fordi hun håper det kan hjelpe henne selv med å akseptere det som har skjedd. Det ønsker også foreldrene hennes, som derfor har støttet «Kristin » i hennes ønske om å snakke om sine opplevelser.

Hun mener samfunnet må endres når det kommer til hvordan vi snakker og skriver om voldtekt.

– Det er så mye fokus på ofre som har fått det så bra nå, og som bestemte seg fra starten for at de ikke skulle være et offer. De som tenkte fra begynnelsen at de ikke hadde lyst til å leve mer, ser man aldri.

Hun er også opprørt over debatten som ofte kommer i mediene i kjølvannet av oppslag om grove overgrepssaker og voldtektssaker.

– Så mye handler om hvordan jenter oppfører seg og kler seg, om jenta var ruset, og hvor overgriperne er fra. Men det som er viktig er jo hva som faktisk skjedde. Hvorfor skrives det ikke mer om det?

Hun har også en klar oppfordring til de som kjenner noen, eller vet om noen i omgangskretsen, som har blitt utsatt for overgrep. Mer enn noe annet mener hun det er viktig å ikke late som ingenting.

– Det er så vondt når flere vet hva som har skjedd, men later som ingenting når de ser meg. Det er mye bedre å bare være ærlig og spørre meg om det, ikke alle andre.

Alle de dømte mennenes advokater sier at de tre fortsatt står fast på at de aldri voldtok noen, og at alle de involverte var frivillig med på det som skjedde natten 30. juli 2014. Utover det ønsker ingen å kommentere saken ytterligere.

Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost