Varm, regnfull mai er det verste som kan skje

Hvis våren blir på den måten, er sjansen stor for at det blir en stor vårflom i år.

– Jeg er ikke bekymra, jeg er spent. Hvis det fortsetter å være kaldt til lenge etter påske vil min bekymring øke. Da er det fare for en sånn værperiode som vi hadde i -95, sier Johan Løberg Tofte, fylkesberedskapssjef i Akershus.

Også i Oppland fylke er det uvanlige snømengder på flere steder. I Vågå kommune viser kartene til senorge.no at enkelte steder har tre ganger så mye snø som vanlig.

– Frykta er høye temperaturer og en for rask snøsmelting. Vi diskuterer fortløpende hvilke tiltak vi skal gjøre, så vi er forberedt, sier Martin Sletten, den ansvarlige for vann- og avløp i Vågå kommune.

Ekstra grøfting og flytting av brøyta snø er iverksatt i Vågå, ifølge ham, og flere avdelinger i kommunen møtes denne uka for å diskutere situasjonen.

– Vi skal legge en slagplan for beredskapen. Det vil si hvordan vi kan både forebygge oversvømmelse og forhindre skader, sier Sletten.

I Eidsvoll kommune er det også bekymring for storflom, også der er flom tema for kommuneledelsen, skriver Eidsvoll Ullensaker blad.

• Les mer: Frykter ny ekstremflom på Østlandet

Varmen må ikke komme på en gang

Ann-Live Øye Leine, vakthavende hydrolog hos NVE, sier de er i gang med beregninger av hvilke kommuner som kan bli ramma av vårflom. Rapporten skal være klar til påske.

Alt avhenger uansett av været, ifølge henne.

– Hvordan beregner dere sannsynligheten for vårflom?

– Vi ser på snømengdene vi har nå, og tester med ulike værscenario, for eksempel hvordan det ville sett ut med det været vi hadde i 1995. Vi legger altså også til historiske værdata, og beregner sannsynligheter for vårflom ut fra det, sier Leine.

• Les også: Tvedestrand gjør alt for å forhindre ny flom

Beredskapssjef: – Adopter et sluk

I 1995 gjorde kombinasjonen regn og rask snøsmelting til store flomproblemer i Glomma, Gudbrandsdalslågen, Vorma, Øyeren og Mjøsa.

– Det var omtrent like mye snø i -95 som det er nå. I 1988 var det også tilsvarende mengde snø, men da ble det et mye bedre smeltevær og da ble det ikke noe skadeflom, sier fylkesberedskapssjefen i Akershus.

I tillegg til at det kan oppstå problemer når mye snø skal bli vann som skal ta seg ned fra fjell til fjord, kan det oppsto problemer med vannet fra snøen som ligger på asfalt. Bysnøen smelter før fjellsnøen.

– Den snøen som smelter i lavlandet vil smelt før den i fjellet, og da er det snakk om overvannshåndtering, altså holde sluk, kummer og kulverter åpne slik at vannet finner den veien den skal, og ikke gjør noen skade.

– Jeg hørte sjefen for direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap si at alle burde adoptere et sluk. Det er en god idé. Man kan holde sluket åpent og si fra til kommunen hvis det går ordentlig tett, slik at vannet ikke finner andre veier der det ikke bør renne.

Flomkommunene skal møtes

Tofte har allerede invitert kommuner der man kan vente flom-problemer, samt sivilforsvaret, forsvaret, NVE, brannvesen og politi, til et beredskapsmøte der de diskuterer hvordan de best kan forberede seg.

Kommunene som foreløpig er invitert til beredskapsmøtet, som avholdes hvert år, er kommuner der historien tilsier at det kan bli flomproblemer.

– Det er flomkommunene våre som ligger langs de store vassdragene. Så får vi eventuelt invitere flere dersom det skulle vise seg i NVEs beregninger at andre også kan bli ramma, sier Tofte.